Vi hyller damegardens jenter.

Nærmer bestemt i Hellandsgården nr. 5. Huset er der fortsatt. Den nederste trappen på høyre sidde er nr. 5. En av de to småpikene kan godt være Adelheid, alderen stemmer. Klikk på bildene så blir de større.Fra ca. 1920. Foto: Ralph L. Wilson. Denne artikkelen har stått på trykk i bladet Nordnæsgutten til Nordnæs Bataillon
Nærmer bestemt i Hellandsgården nr. 5. Huset er der fortsatt. Den nederste trappen på høyre sidde er nr. 5. En av de to småpikene kan godt være Adelheid, alderen stemmer. Klikk på bildene så blir de større.Fra ca. 1920. Foto: Ralph L. Wilson.
Denne artikkelen har stått på trykk i bladet Nordnæsgutten til Nordnæs Bataillon

Som en gammel Nordnesgutt og medlem av Nordnæsguttenes Forening, får jeg som andre gutter fra denne gamle foreningen, tilsendt medlemsbladet når det kommer ut. Jeg leser alltid bladet med glede, for det er alltid mye interessant å lese, blant annet gode historier fra gamle og kjente nordnesgutter som kanskje har oppnådd å bli sjef, eller som kanskje har fått en Orden.

Fru Adelheid Inger Neverdal født Olsen 1915-2009
Fru Adelheid Inger Neverdal født Olsen 1915-2009

Det har midlertidig slått meg når jeg leser bladet, at det er sjeldent det står noe om personer som aldri har oppnådd heder og ære i form av ”hederlig” omtale, sløyfer eller Orden. Personer som gjør eller har gjort, en stor innstats. Jeg vil derfor trekke frem en Nordnesjente, som med glede ofret mye av sin tid for korpset.

Hvem er det så jeg har i tankene? Jo, denne nordnesjenten jeg tenker på, vokste opp i en stor søskenflokk på Nordnes. Nærmere bestemt i Hellandsgården nr. 5, nord for Tollbodsvingene. Huset er der fortsatt, og hun så dagens lys i det Herrens år 1915. For å stadfeste helt at dette var en ekte Nordnesjente, ble hun døpt i selveste Nykirken, en desemberdag like før julaften i 1916. Hennes fadder var søsteren Hjørdis, som da var 16 år gammel. Navnet hun fikk var Adelheid Inger med etternavn Olsen.

Opp langs murene til Fredriksberg ble det reist tre barakker, som ble stående der i 60 år. Bildet er tatt i juli 1962. Foto Widerøes Flyveselskap
Opp langs murene til Fredriksberg ble det reist tre barakker, som ble stående der i 60 år.
Bildet er tatt i juli 1962. Foto Widerøes Flyveselskap

De fleste bergensere vet at det året lille Adelheid ble døpt, gikk den siste store bergenske bybrannen av stabelen, om en kan bruke et slikt utrykk. Dette medførte en enorm boligmangel i Bergen. Derfor ble det reist barakker på forskjellige plasser i Bergen for å hjelpe på den store boligmangelen.

Langs murene til Fredriksberg, ble det reist tre barakker som ble stående der i 60 år. I en av disse barakkene flyttet Adelheid og familien inn før hun fylte 9 år. Hun fikk dermed Nordnæs Bataillon nesten intravenøst. I denne barakken ved Fredriksbergs murer, bodde Adelheid fremdeles da hun sto konfirmant i Nykirken en kald desemberdag i 1931.

I februar 1940, bare to måneder før krigsutbruddet, fullbyrder Adelheid sin tilhørighet til Nordnes ved å få det attestert i kirkeboken til Nykirken, at hun var viet til den tre år eldre styrmannen Birger Johan Jakobsen. Hun hadde på den tid flyttet et par hundre meter lenger ut på Nordnes, til Haugeveien 15. Når krigen startet, ble det stille om Adelheid, men i oktober 1946 tar hun og ektemannen Birger tilbake det gamle familienavnet Neverdal.

Damegarden overleverer blomster ved Bataillonéns 90 års jubileum på Festplassen den 3. mai 1948. Vi ser Sjef Hans Meidel og ved hans side Adjutant Jan Bernt Nilsen  Fotograf: K. Knudsen & Co.
Damegarden overleverer blomster ved Bataillonéns 90 års jubileum på Festplassen den 3. mai 1948. Vi ser Sjef Hans Meidel og ved hans side Adjutant Jan Bernt Nilsen 
Fotograf: K. Knudsen & Co.

Med sin ektemann og sine tre sønner, flyttet hun i 1953 inn i en av de første boligblokkene som ble bygget på ytre Nordnes, i Nordnesveien. Blokkene ble bygget på de gamle ruinhaugene etter krigen. Der bodde hun i over tretti år, før hun deretter flyttet ned i Strandgaten, der hun bodde resten av livet. Denne kvinnen elsket å bo på Nordnes, og hun elsket Nordnæs Bataillon. Hun var så glad i Nordnæs Bataillon, at en kan mistenke henne for at da hun fikk sitt første barn i 1947, valgte å få tre sønner på rappen og ingen døtre, bare for å få dem inn i korpset.

Det var da unge Adelheid bodde opp under murene til Nordnæs Bataillon sin bastion på Ferdriksberg, at hennes interesse for å bistå korpset oppstod. Da gjennom det som er kjent som “damegarden”. Damegarden er som dere vet kvinnene som arbeider i bakgrunnen for korpset, med tilrettelegging og bistand til korpsets turer. De syr hederstegnene, de er der når alle guttene i korpset skal få noe å spise under både stiftelsesdagen og andre merkedager. De lager i stand utlodninger og annet for å skaffe inntekter. Ja i det hele tatt en uvurderlig hjelp for korpset. Et arbeid som Adelheid, eller Fru Neverdal som vi gutter kalte henne, holdt på med nesten hele livet.

Med sin ektemann og sine tre sønner flytter hun i 1953 inn i Nordnesveien 129A, i dag nr. 41. I samme blokken, men inngangen ved siden av, vokste Bergens kjente forfatter Gunnar Staalesen opp. Alle de gamle husene vi ser, bortsett fra det helt til venstre, ble sanert på 1960 og 1970-tallet.
Med sin ektemann og sine tre sønner flytter hun i 1953 inn i Nordnesveien 129A, i dag nr. 41. I samme blokken, men inngangen ved siden av, vokste Bergens kjente forfatter Gunnar Staalesen opp. Alle de gamle husene vi ser, bortsett fra det helt til venstre, ble sanert på 1960 og 1970-tallet.

Da korpset rundet 60 år 3. mai 1918 og gjorde sin innmarsj på Tollboden, da satt lille Adelheid i armkroken til sin kjære far, sjømannen Johan Olsen. Og 90 år senere, 3. mai 2008 da korpset fylte 150 år, var hun også med. Da ved at hennes sønner, og barnebarn som da var aktive i bataillonen, stilte opp i full uniform ved sykehjemmet der hun bodde med trommer, og sang Nordnæssangen for henne. Da kan man forstå hvor lenge denne damen fulgte med Nordnæs Bataillon, både som aktiv i damegarden og som bivåner før og etter at det var mulig å jobbe for korpset.

Men så i februar 2009 dør den nesten 94 år gamle nordnesjenten som elsket Nordnes og Nordnæs Bataillon, og som ofret så mye av tiden sin på sitt kjære buekorps. Da presten forrettet ved hennes båre i Nykirken, forstod alle de tilstedværende, meg selv inkludert, hvor mye av Nordnes ´ historie som nå var borte. Det var i Adelheids ånd at bisettelsenble utført i Nykirken, der hun vandret fra vugge til grav.

I sangen synger vi; ”Vi hyller Nordnæs korpsets merke”. La oss snu litt på det av og til og synge ”Vi hyller damegardens jenter”

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ. Klikk på linken

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell
Fredriksberg og Nordnes-trikken
Som fisken i vannet
Holbergsallmenningen og Christian Sundt
Vi hyller damegardens jenter
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar

Pinaren

En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *