Vil bli dypt savnet.

Madam Bergen sitt utsalgssted i Strandgaten. Hvor mange Bergensere og tilreisende som har vært inne der og spist dens herlige Fiskemat er ikke godt å si, men mange er det.  Foto: Rune Ulvik. 
Madam Bergen sitt utsalgssted i Strandgaten. Hvor mange Bergensere og tilreisende som har vært inne der og spist dens herlige Fiskemat er ikke godt å si, men mange er det. 
Foto: Rune Ulvik. Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA

I Bergen er vår berømte fiskemat butikk ”Søstrene Hagelin og Madam Bergen” i ferd med å bli nedlagt. Dette har skap en storm av sympatierklæringer.Her er mitt bidrag til denne spesielle saken.

Det er nesten ”hjerterått” å legge ned ”Madam Bergen og Hagelin” og med det slutte på deres herlige hjertekaker, fikepuddinger og ja, ”You name it” som det heter på norsk. En kan allikevel godt forstå at Galtung Døsvig ikke vil betale noen millioner hvert år for at vi faste brukere skal få meske oss med herlighetene. Tidligere hadde vi bare hadde Hagelin borte i Olav Kyrresgate, handlet vi der bare når vår lille familie på fire skulle slå ut håret og spise god fiskemat. Jeg kvidde meg som oftest for å gå dit, fordi der alltid var så mye folk i butikken. Når jeg sto der og ventet på tur, presset madammene seg på, med en arroganse som gjorde at jeg kommer lengre og lengre bak i køen.

Søstrene Hagelin sitt utsalgssted i Olav Kyrres gate. Arkitekt Schak August Steenberg Bull. Mannen som tegnet Bliktrykkeriet. Foto: Rune Ulvik
Søstrene Hagelin sitt utsalgssted i Olav Kyrres gate. Arkitekt Schak August Steenberg Bull. Mannen som tegnet Bliktrykkeriet.
Foto: Rune Ulvik

Grensen for min tålmodighet ble neste nådd da en eldre dame med armen i gips som med mye besvær prøvde å åpne døren for å komme seg inn. For en mann som er opplært av mor og far til å hjelpe de eldre med å åpne dører og reise seg på trikken eller bussen så de kunne få sitte, var jeg kjapt borte og åpnet døren for henne.

Den fristende disken hos Søstrene Hagelin i Olav Kyrres gate.
Den fristende disken hos Søstrene Hagelin i Olav Kyrres gate.

Nå takket ikke den eldre madammen for hjelpen. Hun var sikkert så konsentrert om alle herlighetene bak disken, så hun hadde rett og slett glemte det, men det får nok jeg aldri svar på. Endelig var det min tur men jeg kom bare til ”Jeg skal ha” da hørte jeg madammen som hadde armen i gips si med en stemme som bedre kunne sammenlignes med en basuns kraft; -nå må de ikke være frekk unge mann, nå er det vitterlig min tur! Jeg tenkte jeg skulle minne henne på at det var meg som hjalp henne inn, men hun var allerede langt inne i bestillingen, så jeg droppet det. Men det var akkurat som om min barndomslære fikk seg en knekk den dagen.

Men med årene så kom ”Madammen” i Strandgaten med sine hjertekaker. Jeg trodde i min enfoldighet at de pågående madammene bare holdt til i den gamle butikken i Olav Kyrresgate, og ble derfor veldig glad for denne nye butikken. Det pussige er at selv om jeg nå har passert 60 så finnes de samme madammene som trenger seg frem mot disken selv om de kom sist, både i den gamle og den nye butikken. Men jeg spør meg selv; kan det være de samme madamene jeg er jo blitt 35 år eldre?

De berømte hjertefiskekakene.
De berømte hjertefiskekakene.

Men livet har gått videre så nå etter alle disse årene så slipper jeg å stå i kø med pågående madammer som presser seg frem og overtar min tur. For nå selger de ”Madam og Hagelin” sine produkter i flotte delikate innpakninger som er en fornøyelse å åpne i noen av supermarkene. Det er visst her problemet ligger, det er for få butikker som tar inn ”Madam og Hagelin” sine varer, og for dem som tar inn, så er det i for små mengder. Ja så enkelt er det, for ofte hender det at de er utsolgt når jeg skal handle inn fiskemat til ”kånemor” og meg. For å få beholde ”Madam og Hagelin” hjelper det ikke med såkalte ”Skippertak” der folk stiller i butikkene deres en dag og spise nedfor av fiskekaker eller fiksboller. Det er det jevne salget hele året som kan snu trenden og kan gjøre at vi får beholde våre berømte ”Madam og Hagelin”

De ansatte hos Søstrene Hagelin ble veldig glade da de mottok meldingen om at det 80 år gamle merkenavnet får leve videre i lokalene til Madam Bergen.Her er Bodil Skiflesvik sammen med (fv) Anton Engen, Rune Mjøs, Torodd Iversen og Venstre-politikeren Hans Carl Tveit.  Foto: Nikita Solenov.
De ansatte hos Søstrene Hagelin ble veldig glade da de mottok meldingen om at det 80 år gamle merkenavnet får leve videre i lokalene til Madam Bergen.Her er Bodil Skiflesvik sammen med (fv) Anton Engen, Rune Mjøs, Torodd Iversen og Venstre-politikeren Hans Carl Tveit. 
Foto: Nikita Solenov.

Det hjelper heller ikke å vite at selv Kongen og Dronningen elsker fiskematen fra disse to. Vi aldri hørt, tror jeg, at hjertefiskekaker eller fiskepudding fra ”Madam og Hagelin” sto på menyen under noen av de store selskapene som vårt kongehus holder for selebre gjester. Det er sikkert ikke fint nok, selv om det smaker aldri så godt. Da hjelper det liksom ikke at Kongen og Dronningen lurer seg til å spise en hjertekake på soverommet en sjelden gang. Det hjelper heller ikke at vi når har oppdaget at vår gamle folkekonge, Olav, var ”Madamofil”

Jeg må si jeg kvier meg til den dag når ”Madam og Hagelin” ikke er her lengre og jeg igjen må gå ta til takke med en pakke med fiskekaker eller fiskepudding fra haugene i kjøle hyllene. Som er pakket i en slags plast og suget tom for luft, det kalles vakuum, slik at når du setter saksen i plasten for å få ut fiskekakene eller puddingen, må du jobbe hardt for å slite de ut av pakkene. Fiskekakene eller puddingene er innhyllet i en slags fett som minner meg mest om en fødsel. Jeg tror at når en endelig har klart å få de ut av plasten og de ligger der på bordet omtullet av fettet fra pakken før de skal stekes, ja da først forstår en hva som er gått tapt når vi ikke lengre har ”Madam og Hagelin” Så oppfordringen til alle butikkene må bli, noter dere all sympatien som står i media og sats på ”Madam Bergen og Hagelin” Så vi kan spare oss for å måtte gå tilbake til fiskematen som er pakket inn i plast som minner oss mer om for små kondomer.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ. Klikk på linken.
Madammer og fiskebærere
Smørsbroen, nymfer og overflødighetshorn
Katten, Krøbben og St. Martins
Den glemte krigshistorie
Julegater og Staffasjer
Mann for sin hatt
Grieghall i 1970 eller pengene tilbake
En trikk og to kommuner

Også byoriginaler står i endringens tegn
Minner som aldri dør
Hvor er alle helter hen
Snøen som falt i fjor og rikig målføre
Huset i Heggebakken
Snorklipping og Bybanen
Fra Rikstelefonens dager
Først tok de Manhattan
Vil bli dypt savnet.
Ja, noen ganger er ikke kunst, kunst

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *