Mønstring MS «Numerian» 22. juni 1968

MS «Numerian» Levert Hilmar Reksten februar 1960. Overtatt av sønnen Audun Reksten 1967

Den 22. juni 2018 var det nøyaktig 50 år siden min barndomskamerat og tjommi Svein-Ove, med etternavnet Monsen, mønstret som Motormenn på MS ”Numerian” til Audun Rekstens rederi den 22. juni 1968. Jeg kan ennå huske da vi var oppe på Rekstens kontorene oppe på Paradis i Statsminister Michelsens veg og signerte kontrakten som lød på et halvt år med avmønstring i Nord Europeisk havn. En ganske vanlig kontrakt for Norske sjøfolk den gang. Selv om det var der vi signerte kontrakten så hadde Audun Reksten adresse på Seiersbjerget oppe på Kalfaret.

signerte kontrakten som lød på et halvt år med avmønstring i Nord Europeisk havn. En ganske vanlig kontrakt for Norske sjøfolk den gang.

En påmønstring som vi aldri skulle angre på. Det var en fantastisk reise vi ga oss ut på den gang. Vi skulle gå om bord i en liten by i Japan som het Aioi. Der Numerian lå på verksted, for skipet, eller motoren hadde fått brudd i veivakselen, noe som skjedde utenfor kysten av sør Afrika. Hun var i full last med mais fra fjerne Østen. Det ble vedtatt at skipet skulle slepes til Japan for reparasjon og at lasten ikke skulle losses før hun kom til Japan. Numerian ble først slept til Durban i sør Afrika. Derfra fortsatte slepet til Singapore i Malaysia og videre til Japan, et slep på 6000 nautiske mil. Det tok 50 dager å gjennomføre slepet i 5 til 6 knops fart. Den gang var dette verdens nest lengste slep. Så i denne sneglefarten der stillheten var påtrengende, da de ikke hørte lyden av motoren, så var lett å forstå at det ikke var så lystelig ombord.

En hyggekveld om bord i dagligrommet til mannskapet. Min gode barndomskamerat og fortsatt gode venn Svein-Ove Monsen til venstre og jeg til høyre. Ser ut for at det er en spisekonkurranse.

Numerian gikk i trampfart, eller løsfart, en fantasisk fart. På grunn av det fikk vi en hel jord omseiling. En gang gikk vi ut fra Japan i ballast med kurs mot vestkysten av Nord Amerika. Da vi kom til kysten av Canada gikk vi med halv fart og drev langs vestkysten. Vi merket det på alle om bord at ventingen på oppdrag gikk litt på nervene etter som dagen seilte forbi.
Men så fikk vi en da beskjed om å gå til Mexico for å laste. Da sto jubelen høyt i messene, gleden var enorm om bord.

Her står vi utenfor lugarene våre. Svein-Ove til venstre

Vi hadde også en tur fra Statene til Vietnam høsten 1968 da amerikanerne hadde over 600 tusen soldater i landet. Vi var lastet med militære kjøretøy og kriksrasjoner med mat. De var steikanes god, vi måtte jo prøve maten, og der lå alltid en 5 pakning med røyk og stikker inne i forpaktningen. Vi fikk også krigstillegg når vi kom innfor tre mils grensen til Vietnam. Tillegget var 100 % av skalahyren, det gjaldt ikke overtidsbetaling eller andre tillegg. Vi var i byene Qui Nonh og Da Nang. Da vi lå i statene og lastet for Vietnam, lå der et amerikansk skip ved siden av oss som også lastet for Vietnam, de fikk krigstillegg fra første hivet om bord og deres tillegg var på 200 %. Så forskjellen var stor, men vi klaget aldri.

Maskingjengen her er det tre kaffen under en stempelsjau. Frems Svein-Ove Monsen, så meg selv. så repen Karsten Liseth, så motormann Torodd, der etter smører Brynjulf Skjulstad , bak ham maskingutt tror han het T. Berg

”Numerian” var en praktfull og velholdt skip som vi sjøfolk var stolt over, som vi til og med laget én egen sang til som vi sang på en hyggekveld. ”Numerian” var bygget i Bremen i 1959 og overlevert til Hilmar Reksten i februar 1960. I 1967 ble hun overtatt av Hilmar sin sønn Audun Reksten som var eier da vi kom ombord. Men bare året etter at vi hadde mønstret av i 1970 ble hun solgt til en greker og omdøpt til ”Aristoklis” I 1976 ble hun igjen omdøpt til ”Silver City” og hun var et tris syn da hun i 1986 gikk til opphugging under samme navn. Nei, grekerne drev ikke med vedlikehold slik Norske sjøfolk gjorde og som de satte sin ære på.

Slik så Numerian ut etter at grekerne overtok skipet bildet er tatt like før hun går til opphugging i 1986. Trist syn.

Jeg vil alltid så lenge jeg lever glede meg over den påmønstringen vi gjorde for 50 år siden. Dagens unge i Norge har ingen mulighet til å få oppleve noe tilsvarende tror jeg, dessverre for det var et rikt liv. Jeg ville aldri ha vært foruten de 12 årene jeg seilte i den Norske Handelsflåten fra jeg som 15 åring mønstret på som Messegutt på min første båt MT ”Norborn” i 1962 til jeg gikk i land for godt fra MS ”Sunray” som 1. maskinist i 1975.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.