Sukkerhusbryggen

Sukkerhusbryggen og til venstre Søndre Nøstekai ca. 1915. Foto K.Knudsen

 

 

Det er nesten ikke til å tro, men kan sees i selvsyn, at deler av Nøstet og områdene rundt har gjenoppstått i sin fordomsprakt. Mye takket være Roger Iversen og hans støttespillere. Han har reddet Norges eldste sammenhengende husrekke der nede på Nøstet, fra å bli utslette for alltid. Han er også mannen bak renoveringen og gjenreising av den velkjente Skuteviksbryggen fra 1875, der deler er helt fra 1200-tallet, som nå kan beskues og brukes. Husrekken han har reddet er datert fire hundre år tilbake, som i dag skinner og er en perle for Nøstet. Vi må heller ikke glemme at han restaurerte den trehundrede år gamle Nøsteboden.

Uten Roger Iversen sammen med sin vakre hustru Mirela hadde Bergen vært en fattinger by.

Og han har fortsatt ønsker for strøket, som å grave frem igjen de flotte trappene som ligger der på Nøstetorget fortsatt, skjult under fyllmasse og asfalt. La oss håpe at Roger Iversen visjoner får se dagens lys. Det vil glede mange bergensere, sikkert også tilreisende som kommer her med Hurtigruten og Danskebåten, samt alle cruisepassasjerene som vandrer der på Nøstetorget. Tiden vil vise om dette blir en realitet, men der var ikke mange som hadde tro på at Norges eldste husrekken like bortenfor skulle gjenreise seg i fordums prakt.

På Nøstetorget ble det også bygget et sekskantet vente og hvilehus for slitne trikkekonduktører og gjennomvåte passasjerer, for det regnet også den gangen i Bergen. Ukjent fotograf UBB sitt eie.

Når vi snakker om Nøstet så kan vi ikke la være å nevne selve Sukkerhusbryggen, som kan dateres tilbake til det 17-århundrde. Kanskje en gang den mest berømte brygge i Bergen, selv om vi tar med den gamle Tyskebryggen som i dag heter Bryggen. Sukkerhusbryggen ligger som kjent på andre siden av Nøstekaien, eller Søndre Nøstekaien. Mange kaller nok denne kaien også for Sukkerhusbryggen, men det er jo feil. Går man inn på kart over dette området både fra 1913 og 1957 kalles også Søndre Nøstekaien for Nøstebryggen. Søndre Nøstekai ble anlagt først i årene 1885-86 og forlenget i 1896. Den fikk stor betydning for Cruisetrafikken frem til Skoltegrunnskaien ble anlagt mellom 1911- 1923, og som allerede i 1917 kunne ta imot store skip. Siden den kaien er beskrevet som Søndre Nøstekai da må det vel finnes en Nordre ? Ja, det gjør det, den ligger der TV2 tidligere holdt hus ute på Verftet. Der kagge prammene tidligere lå og dro ut med sin last for å kvitte seg med den ubehagelige lasten.

Et autentisk bilde av Historiker Tryggvve Fett som går i land fra Beffen etter å ha passert linjen mellom Vågen og Byfjorden med Bergens Linjen Akevitt. Eget Foto

Men før den tid var det på Sukkerhusbryggen og Nøstebryggen at selebritetene som kom med de store passasjerbåtene, som lå oppankret på Byfjorden, ble satt i land. Området var i sin tid en perle. Der nede på Sukkerhusbryggen og selve Nøstet har der vandret så mange gestlige at de kunne fylle en hel bok. Det var på blant annet på Sukkerhusbryggen at kong Haakon gikk i land på sin kroningsferd i 1906. Det var også der nede på Nøstet at Tyske Keiser Wilhelm II trødde sine blankpussete sko så mange ganger, da han i årene mellom 1889 til 1914 besøkte Bergen. Det var fra Nøstet Karjolene sto og ventet på både Keiser Wilhelm og vår egen Kong Haakon da de hadde satt seg i treff på Fløyens topp i 1909. Den siste av kongelig byrd som gikk i land på Søndre Nøstekai var Kong Olav da han i juni 1958 var på sin signingsferd.

Og han har fortsatt ønsker for strøket, som å grave frem igjen de flotte trappene som ligger der på Nøstetorget fortsatt, skjult under fyllmasse og asfalt. Bildet er fra 6. september 1958 Foto Widerøes flyveselskap

Det var på Sukkerhusbryggen at Laksevågsfergene la inntil kai når de ankom Bergen på sin ferd fra Laksevåg. Laksevåg var jo den gang egen kommune og ble ikke en del av Bergen kommune før i 1972, selv om det allerede i 1918 snakket om sammenslåing med Bergen. En liten forsmak på det fikk Bergen i 1921 da Gyldenpris ble innlemmet i Bergen herred. Det var jo der på Gyldenpris den såkalte ”Blodbyen” lå. Barakkene på Gyldenpris var en del av Bergen sin tiltak for å tilby de husløse boliger etter den store Bybrannen i 1916. Navnet ”Blodbyen” fikk den pågrunn av at alle husene ble malt blodrøde. Men sener ble dette forsterket da der var mye håndgemeng i området.

Kart over bryggene på Nøstet fra 1913. Bergenskart

Men tilbake til Sukkerhusbryggen, det var derfra de første sporvognstrikkene hadde sitt endestopp. Det var linje 2 Sukkerhusbryggen – Kalfaret i 1897. På Nøstetorget ble det også bygget et sekskantet vente og hvilhus for slitne trikkekonduktører og gjennomvåte passasjerer, for det regnet også den gangen i Bergen. Men allerede i 1910 blir linje 2 til Sukkerhusbryggen lagt om til Møhlenpris, sikkert til stor sorg for Trikkekonduktørene som hadde et så flotte vente og hvilehus der på Sukkerhusbryggen.

Det var på Sukkerhusbryggen at Laksevågsfergene la inntil kai når de ankom Bergen på sin ferd fra Laksevåg. Foto Arne Bø

Nå er det ikke bare Sukkerhusbryggen som kan skilte seg med navnet sukker. Vi har da også Sukkerhuset som lå der Folkets hus ligger i dag. Så var det Sukkerhusengen omtrent i samme område, og ikke minst Sukkerhusgaten. Alle disse sto i forhold til hverandre gjennom at det Bergenske Sukkerrafinaderi som i år 1750 fikk monopol på raffinere sukker og sirup. Det var også på Sukkerhusbryggen at Beffen kommer i land med de edle dråper, i den nå kjente Bergenske Linje Akevitten. Etter at den har gått over Linen mellom Vågen og Puddefjorden og fått sin velkjente smak.

Vi har da også Sukkerhuset som lå der Folkets hus ligger i dag. Sukkerhuset 1870-1872 Foto Marcus Selmer

For dem som husker godt fra tidligere og vandret der på Sukkerhusbryggen, vil nok huske at Laksevågs fergene het Laksevaag, Oldernæs og Damsgaard. Men da Puddefjordsbroen sto ferdig i desember 1956, varslet det også slutten for Laksevågsfergens ankomst til Sukkerhusbryggen. Nå holdt riktig nok fergen stand noen får år etter Puddefjordsbroen høytidlig ble åpnet, men i mai 1960 var det slutt for denne sagnomsuste fergen. Kanskje dette også varslet at storhetstiden til Sukkerhusbryggen nå var over. I dag er det vel bare gamle pensjonister som kan ”skryte” av at de har entret landgangen til Laksevågsfergen på Sukkerhusbryggen.

Ja, Sukkerhusbryggen og området rundt denne var tidligere et promenadestrøk for byens borgere, men slik er det ikke lengre. Men etter at det gamle historiske strøket nede ved Sukkerhusbryggen har stått til forfall, kan vi i dag glede oss over at denne delen av Bergen i sterk fornying, noe som vi bergensere setter stor pris på.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen.

 

 

2 thoughts on “Sukkerhusbryggen”

  1. Bilr så imponert over formuleringene og den viktige historien i dette området. Vel verd for alle å lese og få flott innformasjon

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.