Kategoriarkiv: Åsane.

Eidsvåg en perle i Åsane.

illustrasjonsbilde-fra-erik

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim 
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større

De aller flest vil nok se hvor dette bildet er fra. Gjettet du Eidsvåg så er jo det helt riktig. Dette var en gang selve hjertet i gamle Åsane kommune. Før Åsane ble en del av Stor-Bergen i 1972. Bildet har jeg sett tidligere, ett eller annet sted, i farger. Kanskje ikke så rart siden fargefotografering hadde vært på full fart inn i de fleste fotoapparater da dette bildet ble tatt i juni 1963. Nå ser en ikke så mye av Eidsvåg på dette bildet, men likevel er det et godt bilde for å vise at også dette området har stått i endringens tegn.

Eidsvåg ca. 1963 Bildet har jeg sett tidligere, ett eller annet sted, i farger.
Eidsvåg ca. 1963 Bildet har jeg sett tidligere, ett eller annet sted, i farger.

I grunnen er det ikke så rart at stedet heter Eidsvåg, for det kommer av ordet ”Eid” som betyr et sted i mellom to vann, som sees tydelig på dette bildet. Vi ser fabrikkbygningen nederst i bildet og i dypet av selve Eidsvåg. Dette er de gamle lokalene til Eidsvåg Fabrikker som produserte ullvarer og andre tekstilvarer. Fabrikken ble anlagt av Chr. Petersen som var født i 1858 og døde i 1948. Området som fabrikken ligger i ble oppkjøpt på tvangsauksjon i 1896. Han kom rask i gang både med fabrikkbygningen og med maskinene som laget tekstiler av høy kvalitet. Da Chr. Petersen døde i 1948 hadde hans livsverk ennå ikke nådd toppen. Han fikk heller aldri oppleve at hans store livsverk ble nedlagt i 1972, og godt er kanskje det.

Eidsvåg samme området som bildet fra 1963 ca. 2007
Eidsvåg samme området som bildet fra 1963 ca. 2007

Vi ser like over Eidsvåg fabrikker dette lille vannet som en gang drev møllene til fabrikken. I dag er den nesten helt borte, men fortsatt ligger en liten del av den igjen, som kan beskues fra den lille veien som ligger parallelt med den nå etter hvert lille kulpen. Vi ser tydelig på bildet forbindelsen kulpen hadde med det stor Jordalsvantnet vi ser til venstre i bildet. Det store vatnet heter som kjent Jordalsvatnet tidligere også kalt Eidsvågvatnet. Dette er en kunstig innsjø som også er brukt til drikkevann, men kvaliteten på drikkevannet diskuteres fordi det fortsatt drives jordbruk nær tilknyttet til dette drikkevannet.

Eidsvåg fabrikker ca 1905 Foto Atelier KK
Eidsvåg fabrikker ca 1905 Foto Atelier KK

Vi ser også i bildet øverste kant et vann som lett kunne ha vært en del av Jordalsvatnet, som det egentlig er, men det har fått navnet ”Indrevatnet”. I skyggen av Kvitebjørnen og Rundemanen har det vært drevet jordbruk i hundrevis av år. Om disse gårdene pr. dags dato fortsatt er i drift har undertegnede ingen formening om, men trist er det at vann og jordbruk ikke kan leve ved siden av hverandre. To ting som vi mennesker er helt avhenging av.

Eidvåg kirke
Eidvåg kirke

De to store bygningene vi ser ligger ned til Jordalsvatnet omtrent midt på bildet, er de gamle administrasjons-kontorene for gamle Åsane kommune. Ja en kan trygt si at det var der nervesenteret lå, og der Åsane kommune en gang ble styrt fra. De gamle kommunebygningene lå idyllisk til ned til det vakre Jordalsvatnet. I dag ligger bygningen til den gamle kommuneadministrasjonen et stykke fra selve Jordalsvatnet. Deler av vannet ble fylt igjen da de reiste Vestlandske Salslag en gang på 1960-tallet, samt da de anla den nye motorveien til Åsane.

har i de to badeplassene på Vollane og i Tømmervågen
har i de to badeplassene på Vollane og i Tømmervågen

Da det nye moderne slakteriet og administrasjonsbygningene i Eidsvåg sto ferdig rundt 1970 ble det gamle slakteriet som lå i Sandviken nedlagt. Et slaktehus som hadde vært i drift siden 1919. I dag fremstår det gamle slakteriet i Sandviken som en fryd for øyet. Da alle bygningene er bygget om til mer moderne bruk, mens med den ytre delen har beholdt sitt gamle fine arkitektoniske preg. Nå i dag har selv det en gang så moderne slakteriet i Eidsvåg opphørt sitt arbeide. Den siste dagen de slaktet dyr ved Hordaland Slakteri var den 30. desember 1995.

Et hvert sted har ofte en kirke, så også i Eidsvåg. Selv om den kirken ligger utenfor dette bildets venstre kant, så er den en del av Eidsvåg historie. Dens tilblivelse har vært litt kronglete, men dog står den der i dag. En kirke som en kanskje ville ha gått forbi fordi den ikke ligner noe særlig på en kirke. Det er vel kanskje bare klokketårnet som tilsier at det er en kirke med sin firkantete form i betong, satt i pennen av arkitektene Kjell Lund og Olav Slaatto. Første gang kirken var på tapetet var under krigen i 1942, men det skulle gå førti år før den sto ferdig i 1982. Årsaken til dens form er at kirken er en mer arbeidskirke i tre etasjer med inngang fra terrenget til alle plan. Kirkerommet ligger i den øverste etasjen under et glasstak, så innvendig er denne kirken en pryd for hvem som helst. Til gled for alle som er tilsluttet Eidsvåg kirke.

av ordet ”Eid” som betyr et sted i mellom to vann, som sees tydelig på dette bildet
av ordet ”Eid” som betyr et sted i mellom to vann, som sees tydelig på dette bildet

En kan vel heller ikke forlate Eidsvåg uten å trekke frem de fin bade muligheten byens innbygger har i de to badeplassene på Vollane og i Tømmervågen, selv om de ikke ligger i selve Eidsvåg.

Jo, uten tvil, Eidsvåg er en perle i Åsane og har, og står, i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen.

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
Åsane en by i Bergen
Julestemning uten nisser
Eidsvåg en perle i Åsane

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Åsane en by i Bergen.

spill-inn-test

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim 
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større

For svært mange kan det være vanskelig å se med en gang hvor dette bildet er fra, selv om det er i nær fortid. Derimot kan en som studere det litt se at bildet er fra Åsane, nærmer bestemt fra Nyborg. Dette bildet viser en sparsom bebyggelse, hvis en ser bort fra industri nybygget som reiser seg midt på bildet. Bildet som er fra slutten av 1960 årene, viser at den store tilstrømming til denne delen av Åsane var liten. Da dette bildet ble tatt var ikke Åsane en del av Bergen, det skjedde først i januar 1972.

Slik så Nyborg ut på slutten av 1969. Bebyggelsen er minimal. Klikk på bildene så blir de større.
Slik så Nyborg ut på slutten av 1969. Bebyggelsen er minimal. Klikk på bildene så blir de større. Foto Widerøes flyveselskap

Da Åsane ble innlemmet i Bergen bodde der vel 19 000 sjeler i kommunen. Nå førti år senere bor der omtrent 40 000 innvånere. Åsane er i størrelse nesten som en egen by i Bergen å regne, på samme måte som en sier at Bergen er et eget land i Norge. Ja, faktisk ville denne bergenske bydelen har gått inn blant de 16 største byene i Norge, om den ble en egen by. En liten sammenligning kunne jo være på sin plass. Molde som er byen der seriemester i fotball i 2011 kommer i fra, har adskillig færre innvånere enn dagens Åsane. Ja, Molde innehar kun 28 plass over de største Norske byer.

Vi ser tydelig på bildet kanalen som går på tvers mellom Forvatnet og Liavatne.
Vi ser tydelig på bildet kanalen som går på tvers mellom Forvatnet og Liavatne.

Da Åsane ble innlemmet i Bergen i 1972 var Molde og Åsane jevnstore i innvånere. Det viser hvor stor ekspansjon Åsane har hatt siden kommunen ble innlemmet i Bergen. Etter sigende startet det hele med byggingen av et senter langt ute i ”No manns land”, nemlig Åsane senter.
Et senter som i seg selv har ekspandert voldsomt siden det åpnet sine dører for første gang i 1976. Et senter som ligger utenfor vårt bilde, omtrent midt på bildet i nedre kant.

Vannet i seg selv ser ikke så forlokkende ut, men der finnes gode fiskeplasser rundt vannet
Vannet i seg selv ser ikke så forlokkende ut, men der finnes gode fiskeplasser rundt vannet

Vi ser den gamle hovedveien i Åsane slynge seg fra nedre kant av bildet og gjennom landskapet. Når en kommer sørfra kommer en først til Forvatnet, som forsatt ligger der, om enn litt mindre i dag. Vannet i seg selv ser ikke så forlokkende ut, men der finnes gode fiskeplasser rundt vannet, og en kan fortsatt trekke opp både aure og ål. Forvatne er også det vannet i Åsane som først blir islagt og der isen først blir trygg. Til fornøyelse for dem som synes at skøyter eller andre fritidssysler på is er tingen.

Det neste vannet som ligger langs den gamle hovedvei er Liavatne, som strekker seg innover mot Lid og Flaktveit. Vi ser tydelig på bildet kanalen som går på tvers mellom Forvatnet og Liavatne. Kanalen var en del av det store dreneringsprosjektet som tørrla store deler av myrområdene midt i Åsane. Kanalen ligger der fortsatt selv om mye av den er lagt i rør. På høyre side av hovedveien, eller Åsamyrane som det heter, og like før en kommer til Livatne ser vi Samvirkelaget sin bygning. Like etter den finner vi den ene av de to bensinstasjonene som finnes på Nyborg.

Dette området mellom husklyngen vi ser på nordvest siden av Forvatne, eller helt til venstre av vannet, og Liavatne er vel kanskje det området som er mest forandret i det sentrale Åsane. Et område som fortsatt er i en rivende utvikling. Her i mellom nevnte husklynge ved Forvatne og Samvirkelaget, eller Coop som det heter i dag, finner vi i dag handlesenteret Gullgruven.

Den andre fangeleiren lå litt utenfor bildets venstre kant, opp mot Sauråsbakkane, eller omtrent der parkeringsplassen til Gamle Åsane kirke ligger
Den andre fangeleiren lå litt utenfor bildets venstre kant, opp mot Sauråsbakkane, eller omtrent der parkeringsplassen til Gamle Åsane kirke ligger

Der finner vi også veien som fører en inn til de store industrier og boområder på Liaflaten, Flaktveit, og til Åsanes store turterreng. Her finner en også denne bydelens mest stabile vintervær, når vinter først, for mange, endelig kommer. Denne veien fører også en helt inn til Hjortland og de flotte turområdene som finnes der. En kan faktisk gå opp til Fløyen og videre ned til sentrum via Hjortland. Jo, i denne delen av Åsane har en ikke fritidsproblemer hvis en liker friluftsliv.

På andre siden av Liavatne ser vi så vidt veien som også fører en inn til Liaflaten og Flaktveit.
Vi ser at der er anlagt industri langs den gamle veien. Går vi tilbake til 1942 og krigen, førte denne veien også inn til den ene av de to tyske fangeleirene i Åsane. Fangeleiren var plassert på Lid eller Liarinden. Dette var den tredje største fangeleiren i fylket og rommet fem hundrede russiske krigsfanger. Den var også den mest beryktede på grunn av mishandlingen av fagene.

Samme område som hovedbildet bare ca. 20 år senere. Vi ser det ”nå” gamle IKEA bygget, og vi ser også Gullgruven, samt den nye Åsaneveien.
Samme område som hovedbildet bare ca. 20 år senere. Vi ser det ”nå” gamle IKEA bygget, og vi ser også Gullgruven, samt den nye Åsaneveien.

I denne leiren ble det henrettet 27 fanger som ble gravlagt i Hjortland. Da krigen var over måtte tyske gestapister og norske medlemmer av NS grave opp igjen likene. Dette var nok ingen hyggelig jobb. Den andre fangeleiren lå litt utenfor bildets venstre kant, opp mot Sauråsbakkane, eller omtrent der parkeringsplassen til Gamle Åsane kirke ligger i dag. Mange av de gamle Åsanebeboerne ga matpakker til fangene når de kunne. Faktisk ble noen av den som ble tatt i slike gjøremål fengslet på Espeland, som gamle Arnold Olsen fra Hylkje som fikk tre måneder i straffeleiren.

Beveger en seg videre langs den gamle Åsaneveien kommer en frem til Langavatne. Et vatten som faktisk er en av de største innsjøene i kommunen. Langavatne var en yndet badeplass for mange som bodde i denne delen av Åsane. Tidlig på 1960 tallet ble det sprengt en kanal mellom Langavatne og Banntjørna, som en så vidt ser helt til venstre i bildet. Denne sprengningen medførte at Langavatne ble senket med over en meter.

Den nye motorveien, eller Åsaneveien, er i dag lagt i en sløyfe til venstre forbi industri bygningen midt på bildet og frem til Langavatne, og langs den frem til Vågsboten. Det var da denne motorveien ble anlagt at de fine badesteder langs Langavatnes sørside gikk tapt. Ser en videre på det åpne landskapet, mellom der de bygger industri og litt sør for Banntjønnvatne, finner vi i dag det gigantiske nybygget til IKEA. I tilslutningen til IKEA- bygget vet vi at de også på byggets sørvest side, bygger kanskje et av Norges største veikryss med viadukter, motorveier og broer.

Slik vil Nyborg se ut når alt er ferdig bygget i 2012. Illustrasjon fra Statens Vegvesen.
Slik vil Nyborg se ut når alt er ferdig bygget i 2012. Illustrasjon fra Statens Vegvesen.

Forandringene fra bildet som en ser her, til slik det er blitt på Nyborg i dag, er enorm. Spør du en som bor i dette strøket i dag om de kunne tenke seg å bo utenfor Åsane, så er svaret ofte nei. Folk trives i byen inne i Bergen by.

En kan trykt si at Nyborg står i endringens tegn, men bystatus for nok aldri Åsane.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen.

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
Åsane en by i Bergen
Julestemning uten nisser
Eidsvåg en perle i Åsane

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Julestemning uten nisser.

bilde-1-til-julestemning-uten-nisser

Åsane Gamle Kirke der ”Korinor” underholdt en lyttende forsamling.
Foto: Arne M. Flatøy
Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA

Ja nå i denne søte juletid som det heter, strømmer nissene på, i alle fall i butikkene, men i sannhetens navn også hjemme. En må jo innrømme at mange av dem er både søte og ser snille ut, ja faktisk ser mange veldig koselig ut. Selv har vi to store nisser, hvis en regner 60 cm for stor, som holder hver sin lampe med lys i rett utenfor vår terrassedør. Ja den fineste har vi faktisk fått i gave mens den andre er handlet inn i et svakt øyeblikk, men koselig i mørke med sine lysende lamper er de begge to.

bilde-2-til-julestemning-uten-nisser
Sangkoret ”Korinor” under en av sine flotte fremføringer.

Det er nesten som en glemmer hvorfor en feirer jul, det kommer liksom i bakgrunnen og nevnes så vidt. Selv om mange av oss kanskje synger med en kraftfull stemme ”Jeg er så glad hver julekveld for da ble Jesus født” så tenker vi ikke over at det er nettopp det med fødselen som er kjernen i feiringen. Nå skal ikke jeg slå meg på bryste og utbasere, men jeg gjør, for det gjør jeg ikke.

Det er ikke ofte vi går i kirken men her på søndag bevandret vi oss utover til Åsane Gamle Kirke sammen med et vennepar, våre to herlige barnebarn og et stykke svigersønn. For sammen med en fullsatt kirke å høre en del julesanger og for å se om en kunne finne igjen den gode gamle julestemningen. Ja, det gjelder selvsagt oss voksne, barna er det jo innebygget i noe vi selv husker som barn. Men det var også for å vise vår støtte til vår datter som synger i koret som skulle underholde oss, et kor med det fortellende navnet ”KORINOR”

Lytt til de lekre stemmene til ”Koinor”
Lytt til de lekre stemmene til ”Koinor”

Et Kor som etter navnet er i nord, eller som min salige svigerfar ville ha sagt når vi passerte den gamle bygrensen ”Ka søren skal vi helt til sibirien?” Ja for Steinstø var etter gammelt veldig langt mot nord, så sånn sett hadde han rett. Ja Steinstø kai var den første rasteplassen på vei til Sogn eller når en skulle enda lengre nord. Der kunne folk spise litt og røykerne ta seg en blås, mens en ventet på den store fergen. Men nå går ikke fergen lengre, for så vidt er det greit, for de fleste røykerne er kommet til sans og samling og har stumpet den for godt. Men nå er jeg visst kommet på viddene det var å få julestemningen det dreier seg om, men syntes at korets tilholdsplass måtte nevnes.

Der ute i kirken var der ingen nisser som jeg kunne se, men et ”steikanes” flott juletre. Da vi kom fikk vi utlevert et program som jeg først ikke kikket på for jeg var nesten sikker på at nå skulle vi høre de gamle sangene som ”Rudolf er rød på nesen” eller ”På låven sitter nissen”. Ja der kom disse nissene igjen, rart det der med disse nissene.
Men så skvatt jeg til på det harde sete, som det av en eller annen grunn alltid er i kirkene, for der åpnet de med ”Tenn Lys” av tre fortryllende unge jenter med like fortryllende stemmer. Jeg husket plutselig på programmet jeg hadde fått og bladet fort om til midtsiden der programmet sto i sirlig orden. Der var ikke en eneste sang der nissene var en del av, merkelig ikke sant? Ja det var ikke bare unge jenter som sang, nei også en ung gutt med en like fortryllende stemme.

Jul uten nisser, er vel utenkelig i dag.
Jul uten nisser, er vel utenkelig i dag.

Da Dirigenten kom frem, som forresten hadde det flotte navnet Helge Riise, så forventet jeg at han skulle ta taktstokken å slå den på et notestativ eller noe, for liksom å fange oppmerksomheten fra koret. Men det er visst bare på tv de gjør det, for denne dirigenten gjorde det ikke. Da dirigenten hadde ledet oss igjennom hele programmet med sitt fantastiske flinke kor, og vi alle avsluttet med ”Deilig er jorden” ja da satt julestemningen der den skulle.

Og enten du tror det eller ikke så sto jammen dirigenten ved utgangen å hilse på hver eneste en av tilhørerne, fantastisk ikke sant. Jo jeg vet hvor jeg skal til neste jul for å få julestemning, men nissene får ikke være med, de får holde seg hjemme.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Åsane en by i Bergen
Julestemning uten nisser
Eidsvåg en perle i Åsane

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside