Kategoriarkiv: Lyrikk

Livets arv.

farfar-sin-60-ars-dag-12-april-1950

Slektninger som du vet ville dele alle dine gleder og sorger med deg. Både til glede og i trøst.
Bildet er tatt 12. april i 1950. Eget foto.
Dette lyrikk har stått på trykk i BergensAvisen BA.

Når en står i enden av sitt liv så dukker tanker opp i hodet som man skulle så gjerne ha svar på. Liver går så fort og det er viktig å ta vare på sin historie å fortelle den videre til sine slektninger, ja, hvis de vil høre på. Det vil man ofte ikke før en selv har så mye og spørrer om. Spørsmål som en da ikke lenger kan få svar på. Ta vare på din slekts historie, for før eller siden så står en der i enden av livet.

Tiden pikker meg i ryggen.
Ikke fordi jeg føler meg så gammel. 
Men det er så mye jeg vil ha ut.
Det er så mye jeg har å fortelle,
som ikke må glemmes!
Ja, om bare noen ville høre på meg.

Ting som kan trekkes frem 
den dagen din tid innhenter deg,
når du er siste generasjon.
Når alle dine kjente og kjære
mor, far, onkler og tanter er døde,
og ikke er her mer.

Når du har behov for kontakt,
med noen som kjenner deg. 
Deg og din histories opphav. 
Slektninger som du vet ville dele
alle dine gleder og sorger med deg.
Både til glede og i trøst.

Det er da først du forstår 
hva disse menneskene har betyd for deg. 
Og savnet etter dem,
griper om ditt hjertes rot.
Med en kraft du ikke ante
kunne eksistere.

Skyndt deg derfor og lytt
til din slekts historie. 
Bli kjent med dine nære slektninger. 
For de er en del av din arv, 
og måten du lever på.
Din egen kulturelle historie.

I min egen naive naivitet så tror jeg 
at så lenge ens navn nevnes og huskes 
så lever vi videre i noen. 
Lik vårt lands historie lever.
Fordi noen forteller oss
om vår kulturelle arv.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen.

LES OGSÅ
Verdens rikeste land
Jeg føler meg så sliten
Bombene faller
Vi så dine tårer
Kristin Halvorsen kvinnen i løvet
Livets arv

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

 

Verdens rikeste Land.

erik-blindheim-andersen

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Klikk på bildene så blir de større.
Dette lyriske uttrykk har stått på trykk i BergensAvisen BA

Er vårt land som vi nordmenn har slitt frem, ja nesten på dugnad, i ferd med å råtne? Gjennom svette tårer og forsakelser har vi fått frem et land de fleste nå vil ta del i.

For i dag håver vi inn rikdom på oljen. En rikdom som ikke skal brukes i dag, for det er ikke godt for økonomien til vårt land, i følge politikerne og dem som styrer våre oljepenger. Derfor samles pengen i store fonn som skal brukes av etterslekten. Selvsagt kan politikerne bruke en del når de reiser rundt ute i den store verden. Da får de store blikk og rosende ord, ting som huskes når de store jobbene der ute skal deles ut. Politikerne kjøper opp svære områder av byer som vi bare kjenner fra historien.

Men etter oljen kom stoppet liksom etter hvert vår dugnadsånd opp, ja nesten umerkbart. For ingen ting kan brukes på våre eldre og syke, bygningsmasser, og vår infrastruktur. På den måte sørger politikerne for at dugnadsånden og neste kjærligheten forsvinner og landet råtner på fot.

Verdens rikeste land
hva hjelper vel det når sjelen ikke følger med.
Den Norske sjelen som bygget vårt land
i harmoni med hele vårt folk.
En harmoni som nå er forlatt
til fordel for mammonens makt.

Verdens rikeste land
hva hjelper vel det når landet råtner på fot.
En forråtnelse bygget på politikernes ego
i harmoni med deres rikdom.
For det er ikke vår rikdom
men de rikes mere rikdom.

Verdens rikeste land
fylt opp av mammon helt i politikernes ånd.
Det hjelper politikerne i fremmede land.
Se hva de kjøper for lusne millioner.
Uten blygsel roper de ut
denne gaten er min.

Verdens rikeste land
der venstre siden har glemt sin fars opphav.
Nå er det ute de skal vise seg for all verden.
I hungeren etter å eie London og Paris
glemmer de sitt land
som ga dem livets kilde.

Verdens rikeste land
der rikdommen flyter over på de rikes bord
men lite ned på dem under bordet.
Der alt forfaller i mangel av nettopp det.
Mammon som ligger over hodet
som en belastende skål.

Verdens rikeste land
fri oss fra dine penger som vi likevel ikke ser.
Før oss tilbake dit vi var
da neste kjærlighet betydde alt.
Gi oss fri fra ditt åk
du svikefulle mammon.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Verdens rikeste land
Jeg føler meg så sliten
Bombene faller
Vi så dine tårer
Kristin Halvorsen kvinnen i løvet
Livets arv

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Jeg føler meg så sliten.

“Trøst” et maleri av Inger Foss. 
“Trøst” et maleri av Inger Foss. Dette lyriske uttrykk har stått på trykk i Bergensavisen BA

Noen dager har en det vanskelig, når livet sliter i alle sanser og en føler smerten i kroppen bre seg utover som en verkebull. Når savnet etter mennesker som ikke er her mer knuger ditt hjerte. Når savnet blir stort etter mennesker en elsker, mennesker som er som et fyrtårn i den grå hverdagen. Når en føler at en ikke får gjort nok for ens nærmeste og dem en setter så høyt. Når mennesker som var ens venner bedro en for tretti sølvpenger, for å berike seg selv.

Da kjenner man både kjærligheten og harmen. Kjærligheten til å elske. Harmen til å hate og hevne. Hevnen hører meg til sier Herren, men

den føles så søt når en pirker tungen i den. Men uten kjærligheten fra ens nærmeste, og vennskap til dem som faktisk er det, blir livet tungt å leve. Noen ganger når vektskålen tipper feile veien og en føler seg så sliten kan selv livet være lett å gi opp, men Gud forby det. Kampen for selve livet og menneskeverdet må fortsette ellers har en tapt. Ingen kjenner morgendagen.

Jeg føler meg så sliten.
Det er som om livet blir dradd ut av min kropp
der livets gang sitter i hver muskel og hver enste nerve.
Jeg kjenner sorgen griper mine tanker på alle som har forlatt meg.
Mennesker jeg elsket
også dem jeg ikke elsket.

Jeg føler meg så sliten.
Det er som om selve livet vil gi opp min kropp,
det er som om jeg plutselig kan forstå dem som ga opp.
Dem som overga sin kropp og sin sjel til sin skjebne som en ikke vet.
Ve den som håner
det en ikke vet etter døden.

Jeg føler meg så sliten.
Mine tanker sliter meg til der jeg helst ikke vil
hvor lett det kan være å gi opp sin kamp som få forstår.
Kampen for selve livet som i seg selv er Guddommelig og ufravikelig tapt.
Ve den sterke som håner
for ham den svake som faller.

Jeg føler meg så sliten.
Min Gud styr du mine tanker så jeg ikke faller.
Livet er en gave skjenket oss av våre fedre i et svakt øyeblikk.
Min Gud hjelp meg å forstå vår tilblivelse og vår ende som alle må gå.
Ve den som håner Gud
uten at en vet hva som er skjult.

Jeg føler meg så sliten.
Min Gud gi meg kraft til å overvinne følelsen.
Følelsen om at jeg intet er og intet har gjort for min hjord.
Jeg håner dog ikke deg Gud selv om jeg ikke kan forstå hvorfor vi er her.
Ve den som håner Gud
uten å vite om morgendagen.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Verdens rikeste land
Jeg føler meg så sliten
Bombene faller
Vi så dine tårer
Kristin Halvorsen kvinnen i løvet
Livets arv

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Bombene faller.

Bombene faller Foto: Reuters.
Bombene faller Foto: Reuters.. Dette lyriske uttrykk hat stått på trykk i Bergensavisen BA.

I mine tanker svever spørsmålet. ”Hva gir oss rett til å bombe et annet folk” Et folk som vi knapt nok kjenner. Hvorfor skal vi slippe bomber over et folk som kjemper for å kaste sin leder og enehersker.

Noen vil si. ”Vi må da hjelpe” ja vist må vi det, men ikke med bomber da blir vi lik herskeren. Den som griper til sverd skal dø ved sverd, sier Bibelen. I Bibelen står der mange sannheter, så får en heller overlate til den enkelte om troen og det Guddommelige. Den som fører krig i sitt eget hus, kan ikke overleve. Bombene som treffer folket gjør ikke forskjell enten det er herskerens bomber, eller våres. Smerten og døden er den samme.

Bombene faller over menneskene
herskeren har uanfektet fortsatt sin kamp.
Hør hans stemme; det er mitt land, der jeg styrer
vår frihetskamp skal krones med hell nå morderne forlater vårt land.
Se til oss all verdens folk
slik lider et folk.

Sorgen faller over menneskene
smertens helvede fortsetter sitt inntog.
Hvor mange skal blø og hvor mange skal dø
før dette imperium og dens store leders faller fra maktens tide.
Vri dere i smerte ormeyngel
forstå deres leder.

Bombene faller over menneskene.
Hvorfor er det vi som må slipper bombene
sammen med denne djevelens parasitt.
Hvorfor skåner ikke denne fandens utsendte sitt folks smertehyl.
Er det øye for øye
forstå den som kan.

Bombene faller over menneskene.
Hva gir oss rett til å slippe bombene
i symfoni med lederens hevn over sitt folk.
Djevelen ta dere som prøver å felle folket sin elskede leder.
Bombene faller i natt
djevelen smiler i kratt.

Sorgen faller over menneskene.
Når skal det ta slutt på dette helvede.
Alle må dø, har vi ikke hørt det før?
Når de store lederne klorer seg fast i maktens tinde.
Fly da som fanden
eller ta din død.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Verdens rikeste land
Jeg føler meg så sliten
Bombene faller
Vi så dine tårer
Kristin Halvorsen kvinnen i løvet
Livets arv

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Vi så dine tårer.

Naime Kaplan
Naime Kaplan Dette lyriske uttrykk hat stått på trykk iBergensavisen BA.

Jeg er den første til å innrømme at Norge må ha en innvandringspolitikk. Noen ganger kan det være vanskelig for dem som skal styre med slike saker. Jeg er også den første til å innrømme at jeg selv aldri hadde hatt mot til å sitte i en slik stilling. Jeg tror mitt syn ville ha vært for mye farget av mors ”Onkel Toms hytte”

Noen ganger gjør vi feil syntes jeg, som det jeg ble vitne til på nyhetene da de hadde kastet ektemann og tre barns far Kamuran Kaplan ut av landet. Et land han i motsetning til svært mange andre hadde tjent i 10 år. Familien Kaplan er en

familie som vi faktisk ønsker skal få bli i dette landet vårt. Vi får håpe at de snur og tar inn igjen Kamuran Kaplan så han igjen kan forenes med sin hustru Naime og deres tre barn.

Vi så dine tårer
men ante ikke smerten som fulgte med.
Vi så dine barn så sorgfull i blikket.
Dine sønner som modig sto frem.
Noen ganger gjør vi feil
Gud skal vite at det er nå.

Vi hørte din stemme
så sorgfull med smertens uhyrlige lyd.
Hvorfor min mann stønnet du ut?
Hvorfor vår far sa dine barns blikk?
Noen ganger slår det feilt ut
Gud skal vite at det er nå.

Vi både så og hørte
dine tårer, din smerte, din forpinte stemme.
Men kanskje uten å forstå dybden.
En dybde som smertet oss.
Noen ganger forstår vi litt
Gud skal vite at det er nå.

Det er så lett å slå av
når smerten en ser blir så altfor sterk.
Men vi kunne ikke likevel.
Du trollbant oss med ditt verdige blikk
Et blikk fullt av tårer
Gud hva gjør vi nå.

Vi så deg lide
for din utstøte mann og for dine barn.
En smerte du ikke kunne skjule
En smerte du ikke ville skjule
En smerte du ville vi skulle forstå
Gud skal vite at det gjør vi nå.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Verdens rikeste land
Jeg føler meg så sliten
Bombene faller
Vi så dine tårer
Kristin Halvorsen kvinnen i løvet
Livets arv

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Kristin Halvorsen kvinnen i løvet.

Kunstneren Laurie Grundt.
Kunstneren Laurie Grundt. Dette lyriske uttrykket har stått på trykk i Bergensavisen BA.

En kunstner kan fortelle så mangt enten i sine bilder, eller ved andre kunstneriske uttrykk. Kunsten er å se kunsten i seg selv, og hva en får ut av det. Det som for den ene kan bare være fjas og spekulasjoner, kan være stort for en annen.

Bjerk i storm av Laurie Grundt. Klikk på bilde så blir det større. Med tillatelse fra kunstneren.
Bjerk i storm av Laurie Grundt. Klikk på bilde så blir det større. Med tillatelse fra kunstneren.

Kunsten blir tom hvis alt skulle bare være teknikk og fjaserier. Uten den figurative kunsten i samspillet med andre kunstformer ville denne tomheten kanskje bli til å ta og føle på. Ta og føle kan en også gjøre med dette maleri av Laurie Grundt ”Bjerk i storm” der kvinnen i løvet er Kristin Halvorsen.

For meg virker det ikke som det er politikken kunstneren vil ha frem, selv om slagsiden er der, men det menneskelige og poesien. En menneskelighet og poesi som enhver kan oppfatte på sin egen måte, men dette er min.

Laurie Grundt er stille. 
Det er noen han grunner på.
Mens han i sitt vemod stille kjemper hans vilde i øyet så,
soldater i strid, monstermaster like så, blanke sund i Hardagerfjord,
sjøkabel og sele stunder,
det er derpå Laurie grunner.

Hans Bjerk i storm. 
Hennes ansikt fordekt av løvet.
Stormkastenes kraftig påvirkning hinsides fatteevnen,
de store kraftig som knekker så lett i kastene, mens den smidige og myke,
bjerken bøyer seg i vinden,
og derpå reiser seg igjen.

Hør Bjørnsons stemme.
Enn om vi kledde fjellene?
La naturen bre sine vinger utover til glede for menneske.
Men vi mennesker utnytter og missbruker naturen uten å bry oss.
Skjult av metaforer og allgorier,
for at ingen skal forstå.

Hør Gudene skrike.
der organiske vekstsystem forvitres,
kommer ørkener uttørkede sjøer jordras klimatisk forvirring.
Alt for å høyne vår levestander til byer og en voldsom folketilvekst
Når skal smerten stoppe
av dette helvedes forløp.

Så er vi tett på
regjeringens demokratiske skryt,
med monstermasturbasjon i lysende gnistrende ledninger.
Over Hardangerfjellet til glede for naturen, reinsdyrhjerner, naturelskere.
De tusen hus og hjem
og hytter uten lys.

Om femti år
må hele dritten ned.
Naturbalansen er vanskelig å forsvare for kvinnen i løvet.
Da poesien og romantikken tørket bort i klassekampen, som er viktig nok.
Poesien, sjelen og naturen
byttes med teknikken.

Laurie Grundt er stille
Det er noe han undrer seg over
Mens han studerer sitt bilde ser han kvinnen i løvet,
vil hun nu klarer å klore seg fast i det forblåste fjellet og reise seg?
Det er poesi i å uttrykke seg
alt er ikke bare finans og teknikk.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Verdens rikeste land
Jeg føler meg så sliten
Bombene faller
Vi så dine tårer
Kristin Halvorsen kvinnen i løvet
Livets arv

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside