Kategoriarkiv: Merkedager

Inntrykk fra 17. MAI

Så stilte vi oss opp, litt tidlig for å se prosesjonen godt når den skulle passere. Klikk på bildene så blir de større.
Så stilte vi oss opp, litt tidlig for å se prosesjonen godt når den skulle passere. Eget foto. Klikk på bildene så blir de større.Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA

Ja, så var 17. mai over, og det er ett år til neste gang vi skal leve i spenning igjen; Hvordan blir været? Når starter prosesjonen, og når skyter de fra Skansen? Det viktigste spørsmålet har ettervært blitt, på grunn av all gravingen, hvilken rute følger prosesjonen? Selvfølgelig kan en få vite alt dette på forhånd ved å kjøpe Programbladet, som selges av vår utmerkede 17. mai-komite, for en billig penge.

Så kom prosesjonen, her Sandvikens buekorps med tamburmajor Jan Fredrik Helgesen i spissen for trommeslagerne
Så kom prosesjonen, her Sandvikens buekorps med tamburmajor Jan Fredrik Helgesen i spissen for trommeslagerne. Eget foto

Det enste som du ikke vil finne noe om i programmet, er hva vi skal ha på oss! Men det klarer vel de fleste selv å finne ut av vil jeg tro! Det vil si, jeg vet at noen menn får beskjed av «kånemoren» hva de skal ha på seg, selv om de kanskje ikke liker akkurat de plaggene hun velger. Men har «kånemor» sagt at du er fin i den dressen, ja da er du fin i dressen samme hva mannen selv mener! Når vi fortsatt kan se så mange pyntede mennesker på denne store dagen, ja så må jo «kånemor» ha rett, eller?

Så dukket teatergruppen opp med skuespiller Per Bjørnøy som dame. Eget foto
Så dukket teatergruppen opp med skuespiller Per Bjørnøy som dame. Eget foto

Det er utrolig hvordan føttene kan gi beskjed om når nok er nok, etter at en har stått stille et par timer. Først for å holde plass så vi kan se godt når prosesjonen starter, og så under selve prosesjonen. Forresten, når jeg tenker meg om pleier vi alltid å komme først, men når prosesjonen er ferdig så står vi likevel helt bakerst med våre verkende ben, kan du forstå det?

Når så først Hovedprosesjonen har startet, ja så starter barnetoget først 15 minutter senere. Kanskje dette gjøres for at ikke prosesjonen skal bli for fort ferdig, men bena tar ikke hensyn til dette. Men jeg nekter å lystre benas signal om hvile før Nordnæs Batallion kommer. Når de passerer kan jeg igjen kjenne den gode følelsen i kroppen og som alltid slår ut i øynene. Rart det, dere!

Da de hadde passert oppdaget jeg at vi sto rett utenfor krypinnet til Bergens mest kjente privatdetektiv, Varg Veum. Han sto der på trappen ved Strandkaien og liksom lokket oss, sammen med våre ømme ben, inn i «Hans» hule. Lokalet til Veum var nesten helt fult, men vi fant et lite bord bak baren. Der vi også kunne studere alle de stressede røykerne på vei inn i «det salige rommet». Der lungene igjen kunne få sitt behov døyvet med noen gode drag. Tenk, det er bare et år siden jeg selv prøvde å overbevise lungene mine om at de trengte denne giften! Men utrolig nok det gjorde de ikke, så nå slipper jeg å stresse.

Nå som bena fikk hvile, kom den ubehagelige følelsen av sult. Vi satte derfor kursen mot vår kjære stamplass, Peppes Pizza på Zachen. Der «kånemor» og jeg har fått tilnavnet «kaffegjestene», nå popularisert til «kaffisene». Et kallenavn vi har fått av de ansatt og som vi faktisk er like stolte over som en som får Kongens fortjenstmedalje – selv om det snart vil forsvinne på grunn av utskiftninger av personalet. De fleste som har prøvd å få sette seg ned for å spise etter prosesjonen uten å ha bestilt plass, vet hvordan det er. Det er en kamp om hver stol og hvert bord, der alle lovlige midler tas i bruk.

Så slapper vi av med venner på Zachen. Eget foto
Så slapper vi av med venner på Zachen. Eget foto

Det var selvsagt ikke et ledig bord å oppdrive på Peppes, men borte ved bardisken sto det to barkrakker som vi slengte oss ned på. Glad og fornøyd for at vi hadde fått denne mellombels plassen til noe annet ble ledig, slang jeg ut min bestilling til en av de hyggelige servitørene bak disken. Da først så vi en plakat som de ansatte hadde satt opp, der det sto: «Vennligst bruk baren over gangen for enkel drikkebestilling.» Litt flau sa jeg til servitørene, som heldigvis kjente «kaffisene», jeg kan gå over på andre siden og bestille der. Men med et stort smil sa de bare: «Det ordner seg, det går helt greit.»

I løpet av den timen vi satt der, skulle vi høre de ordene «det ordner seg» mange ganger. For oss som ellers bare pleier å sitte ute og vente utålmodig på maten, ble vi nå vitne til servitørenes vanvittig arbeidstempo. Og det uten at smilet forsvant eller at spøken ble satt til side. Når en sitter slik ved bardisken får en med seg en del situasjoner som både kan være lærerike og morsomme. Som da polakken ikke fikk «godkjent» da han ville kjøpe øl med bankkortet sitt. Da slo servitøren med et smil inn pengene for pilsen på polakken sitt Visa-kort. Da smilte polakken kanskje brede enn noensinne og sa på gebrokken engelsk: «You now, ai like to drink!».

Her ser vi Zachen fra oven, der Peppes Pizza ligger vis a vi Fisketorget
Her ser vi Zachen fra oven, der Peppes Pizza ligger vis a vi Fisketorget

Eller kvinnen i bergensbunad som fikk igjen elleve kroner og femti øre da hun hadde betalt for seg og sin familie. Hun puttet kjapt ti kroner mynten i vesken. Så la hun kronen helt bestemt oppå regning. Hun sto og så på femtiøringen, det var tydelig at hun nå sto ved et veiskille. Skulle hun også gi femtiøringen i tillegg til den hele kronen i tips, ja det var spennende også for oss som satt og fulgte med henne i øyekroken. Da med ett skjedde det utrolige, hun ofret femtiøringen til de overarbeidede servitørene. Der er et ordtak som sier: »La ikke andre se din smålighet gå heller inn i ditt lønnkammer.»

Jo, etter mat og drikke samt prat med venner og fint vær på uterestaurante til Peppes på Zakken, kan jeg slå fast at denne 17. mai var en av de bedre.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Påskefred
Hvor ble julen av
Inntrykk fra 17. mai

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Påskefred.

Jesus red inn i Jerusalem på ryggen av et esel. Klikk på bildene så blir de større.
Jesus red inn i Jerusalem på ryggen av et esel. Klikk på bildene så blir de større.

Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA.

Ja så stunder det mot påske igjen, rart i grunnen hvor fort tiden går. Vi er ikke mere enn akkurat ferdig med julen, ja så er det påske. Men påsken er ikke en tid som krever presanger i hopetall og trær inne i stuen og sånn, nei da, bare noen påskeegg av papp med snop oppi til barna. Ja nå pleier vi å legge med litt saker til tidsfordriv i tillegg, men likevel er det langt opp til julens innkjøp.

Bilde er tatt 8. MAI 1955 i Nordnesveien da min søster sto konfirmant. — Hele familien måtte høre menigheten synge ”Påske morgen slukker sorgen” Jeg sitter til venstre i bildet ved siden av min søster.
Bilde er tatt 8. MAI 1955 i Nordnesveien da min søster sto konfirmant. — Hele familien måtte høre menigheten synge ”Påske morgen slukker sorgen” Jeg sitter til venstre i bildet ved siden av min søster.

Nå er jo påsken en tid vi har fått igjennom kristendommen, selv om den opprinnelig er en jødisk sak. Vi har fått mange fridager igjennom kristendommen i grunnen. Først fikk vi fri hver søndag hele året og senere kom julen, påsken og pinsen, fantastisk ikke sant? Nå har riktig nok de fleste i dag fri også om lørdagene, men lørdagsfri kom først utpå 1960 tallet. Vår generasjon gikk på skolen hver lørdag, det var så vidt vi rakk å stille på linje i Nordnæs Batallion om lørdagene.

Men det var påsken vi snakket om. For oss er påsken den tid som kanskje de fleste husker, den gang da Jesus red inn i Jerusalem på ryggen av et esel, ble ydmyket, korsfestet og sto opp igjen fra de døde. Nå er det ikke så populært å snakke om Jesus når det er påske, for da er det fjellturer og krimlitratur som gjelder. I dag er det til og med noen som mener at påsken er for lang og som vil ta vekk andre påskedag! Kan det være fordi de ikke har en hobby og ikke vet hva de skal gjøre på? Kanskje de ikke hadde nok krimlitratur med seg på fjellet, hvem vet?

Men da mor skrudde på radioen for og høre andakten første påskedag
Men da mor skrudde på radioen for og høre andakten første påskedag

Det der med å stå opp igjen fra de døde er noe av det fineste jeg husker fra påsken som barn. Det høres kanskje litt makabert ut. Men da mor skrudde på radioen for og høre andakten første påskedag og menigheten sang ”Påske morgen slukker sorgen” ja da var det liksom påske, selv om det da bare var en fridag igjen. Dette minne sitter så godt at selv i dag når første påskedag opprinner så finner jeg frem radioapparatet og søker for å finne andakten for å få med meg denne sangen. En annen ting som kanskje var litt rart var at når mor hørte andakten og når denne sangen bredde seg utover eteren, ja da var det alltid sol og fint vær, kan jeg ta feil her?

Siden vi verken hadde hytte på fjellet eller ved sjøen så tilbrakte jeg alle påsker i byen, ute på Nordnes der jeg bodde i hele oppveksten. Påsken var den gang på 1950 tallet en flott og stille tid, selv for oss barn. For de voksne som skulle ha seg det de kalte en ”påske dram” så måtte slike innkjøp være unnagjort tirsdag før skjærtorsdag.

Vinmonopolet i Samlaget sitt hus på Holbergsallmenningen, lå her i 2. etasje. Bildet er fra 1960
Vinmonopolet i Samlaget sitt hus på Holbergsallmenningen, lå her i 2. etasje. Bildet er fra 1960

Denne tirsdagen som var siste muligheten til å kjøpe en dram før påske, viste seg på køen ut dørene på Vinmonopolet i Samlaget sitt hus på Holbergsallmenningen. Forøvrig et Vinmonopol jeg hadde demonstrert mot mange ganger ved å slenge opp døren og rope inn til dem som jobbet der ”Det er dere som gjør at folk er fulle” Kanskje var det derfor at kommunen rev denne bygningen fra år 1611 i 1963 for å få slutt på dette salget som gjorde at folk ble fulle? Noen andre grunner kunne vel neppe kommunen ha til å rive den historiske bygningen?

Onsdagen før skjærtorsdag var en hektisk dag for våre foreldre på 1950 tallet. De kunne ikke bare dra på Coop Obs eller alt hva de heter for noe, hvor alt av mat kunne handles inn i en engang. Ikke bare skulle de handle inn mat til hele påsken, i melkebutikken, brødbutikken, kolonial, slakteren og fiskematbutikken, nei de måtte også huske å bestille brød og melk som skulle hentes påskeaften.

Siden de fleste den gang hverken hadde frys eller kjøleskap, kunne en bestille ekstra melk og brød som kunne hentes påskeaften. Påskeaften hadde melke og brødbutikkene åpent et par hektiske timer der folk hentet sine varer, hadde en ikke bestilt da fikk en heller ingen ting. Alt måtte gjøres unna denne onsdagen før skjærtorsdag og før klokken ett, for da stengte alle butikkene i hele Bergen til over påske.

Roen og freden som var ensbetydende med påsken i vår barndomstid. Strandgaten 1958 Foto Gustav Brosing
Roen og freden som var ensbetydende med påsken i vår barndomstid. Strandgaten 1958 Foto Gustav Brosing

I dag kan en handle påske drammen helt til klokken tre onsdag før skjærtorsdag. Jeg har sluttet med å demonstrere mot de ansatte på Vinmonopolet i redselen for hva kommunen da gjør med bygningen! Nå kan en riktignok ikke handle påskedrammen i slike gamle bygninger som Samlaget sin historiske bygning på Holbergsallmenningen, så min engstelse er vel kanskje ubegrunnet. Alle andre varer kan en handle langt utover kvelden denne onsdagen før påske. I dag er det også fult kjør på påskeaften alle butikkene åpner enten det gjelder mat eller klær og folk haster av gårde for de har jo bare åpent til klokken seks om kvelden!

Roen og freden som var ensbetydende med påsken i vår barndomstid er i dag en sagablott og den kommer vel neppe igjen noen gang! Heldigvis sier en del, men for en del av oss som har opplevet den fine roen i påsken den gang folk hadde tid til hverandre, kan nok savnet være der.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
Påskefred
Hvor ble julen av
Inntrykk fra 17. mai

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Hvor ble julen av?

Bilde er tatt i desember 1954 for Bergenskalenderen for 1955.  Dette er den stor delen av Strandgaten. Legg merke til nissene på stolpene.
Bilde er tatt i desember 1954 for Bergenskalenderen for 1955. 
Dette er den stor delen av Strandgaten. Legg merke til nissene på stolpene.

Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA

Da jeg var gutt på 50 tallet var julen en fest både for dem som skulle kjøpe presanger og for butikkene. Presangene var ikke så mange men det var hele settingen som gjorde en glad og ikke minst spent. I dag er alt glemt folk haster av gårde, butikkene har klart å snu alt til et stress objekt. Jeg har gjort mine tanker om dette.

Før Gågaten ble Gågate og julen var et eventyr.Klikk på bildene så blir de større. Foto UIB sin samling
Før Gågaten ble Gågate og julen var et eventyr.Klikk på bildene så blir de større. Foto UIB sin samling

Nå er det jul igjen og den varer jo helt til påske i følge sangen. Før i tiden var dette en sang vi startet med å synge i desember, men nå kan vi faktisk synge den allerede i oktober. Det er rart hvordan foretningsstanden har utvidet julen litt og litt for å øke sitt salg, uten at vi har merket det. Samtidig har de også minket sin egen andel av julen litt etter litt. Til det i dag er nesten ingen ting, det også uten at vi har merket det.

Slik kommer nissen inn i huset,men hva med dem som ikke har skorstein?
Slik kommer nissen inn i huset,men hva med dem som ikke har skorstein?

Forretningsstanden er også medskyldig i at budskapet om hvorfor vi feirer jul snart er en saga-blott. Selv om jeg ikke er det de kaller personlig kristen er jeg liksom kristen likevel og vil ha med det kristne budskapet. Ved å bytte ut ordene i sangen ”Jeg er så glad hver julekveld for da ble Jesus født” til ”Jeg er så glad hver julekveld for da kommer nissen frem” har Forretningsstanden gjort et scoop.

Ja vinduene ble til og med nummerert så folk kunne stemme på det vinduet som hadde den fineste juleutstillingen.
Ja vinduene ble til og med nummerert så folk kunne stemme på det vinduet som hadde den fineste juleutstillingen.

For oss som er blitt noen år og var barn i den tiden julebudskapet var det viktigste, husker sikkert at da Jesus ble født så kom der tre vise menn. Hva var det de tre vise menn hadde med foruten røkelse og myra? Jo gaver, som de skulle gi Jesusbarnet og de var neppe kjøpt hos HM eller Lindex. Og jammen tror jeg at gavene var innpakket også, iallefall kan det se slik ut på enkelte malerier.

men hvor er det blitt av ham vi feirer geburtsdagen til?
men hvor er det blitt av ham vi feirer geburtsdagen til?

Her er vi ved kilden. Klart at foretningsstanden observerte dette. De så for seg de tre vise menn sitter der foran krybben med gaver innpakket i julepapir med nisser på! De kastet seg over julebudskapet og trakk det til seg med stor iver for her luktete det salg og dermed penger. For meg som vokste opp på Nordnes på 50 tallet bare et steinkast fra byens store julegate Strandgaten, var julen noe store greier som foretningsstanden var med å skape. De fleste butikkene i Strandgaten fra Nykirken til Torgallmenningen dekket til vinduene sine fra midten av november for å lage juleutstilling. Ja vinduene ble til og med nummerert så folk kunne stemme på det vinduet som hadde den fineste juleutstillingen.

Strandgaten i 1935 da var der mye pynt du! Foto UIB sin samling
Strandgaten i 1935 da var der mye pynt du! Foto UIB sin samling

For oss gutter var det alltid jernvarebutikken Berstad, for den hadde med elektriske tog og greier!! Det var også i disse siste 14 dagene av november at selve Strandgaten hele veien fra Nykirken til Torgallmenningen ble pyntet. Den var så fin at jeg skal ikke prøve å forklare hvordan den var pyntet, en må neste se det på gamle bilder og sånt for å forstå hvor flott det var.

Alt ble bygget opp av forretningsstanden mot den store dagen som var den 1. desember eller 1. Søndag i advent hvis den falt i november. Den dagen var nesten like stor som julaften eller 17. mai, ja til og med for oss Nordnes gutter større enn 3. mai, nesten! Da endelig dagen var der og talen var holdt ble lysene i julegaten tent i hele Strandgaten mens nisseorkesteret spilte ”Jeg er så glad hver julekveld” Nå kunne julehandelen starte og vinduene ble avdekket vi gikk fra det ene til det andre vinduet å så på alle de flotte utstillingene.

Strandgaten slik vi har kjent den frem til 2012. Foto Inga-Alice Næss Blaha
Strandgaten slik vi har kjent den frem til 2012. Foto Inga-Alice Næss Blaha

Mange vinduer var pyntet med en krybbe der jesusbarnet lå i mens Josef og Maria passet på, og med snøen som lå fint rundt stallen!! De voksne trengte seg inn i butikkene for å kjøpe julepresanger og julemusikken med de gode gamle låtene som vi kjenner så godt strømmer ut fra butikkene. Nei de var ikke ”født bak en handvogn” foretningsstanden den gang for å få til en økning av handelen, det er sikkert. Foretningsstanden klarte faktisk å få til at hele den siste juleuken skulle butikkene få holde langåpent, helt til kl. 1900 på kvelden! Da var liksom julen begynt på alvor.

Det vi ikke forsto den gang butikkene fikk utvidet åpningstid var at det var starten på slutten til Jesusbarnet med Josef og Maria. Det var også starten på inntoget av nissene og julehandel fra oktober med åpningstider som den gamle handelsstanden bare ville måpe av. Det var også slutten på en jul som i dag er helt glemt. Strandgaten er i dag pyntet som en staffasje i en dårlig Hollywood film. Der noen jernstenger er trukket med plast og prøvd formet som en stjerne med en del lyspærer som lyser og andre som har sagt god natt. Og som er hengt opp i løpet av noen korte timer en søndag i november, tett i tett i hele gaten. Kontrasten til det gamle Strandgaten er enorm. Strandgaten som julegaten er etter at alle stjernene forsvant, igjen blitt en fin julegate, heldigvis.

Den nye julegaten i 2013
Den nye julegaten i 2013

Har inntrykk av at forretningsstanden bare tenker profitt og ikke trivsel når de starter julesalget i oktober. Når desember nærmer seg får de en av de ansatte til å hive ut i vinduene noen juletrekuler med rødt bånd i og så drysser de rundt med litt glitter, noen få hiver gjerne ut en granbusk i plast. De mest kreative lager gjerne til en eller to juksepresanger med sløyfe på. Der finnes også mange som ikke har julepynt i det hele tatt. Noen ganske få butikker pynter til jul for å skape litt trivsel når en handler, og ære være dem for det. Julemusikk spilles nesten ikke lengre heller. Går du inn i en butikk har du mer inntrykk av at du er på disco en på julehandel. Gikk en runde på Lagunen senteret og enten du tror det eller ei så hørte du ikke en julesang, ikke i enste en av alle de butikkene som har tilholdssted der.
Er det rart jeg spør ”Hvor ble julen av?

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
Påskefred
Hvor ble julen av
Inntrykk fra 17. mai

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside