Kategoriarkiv: Nordnes

Svigermor.

Min kjære svigermor og meg 5 måneder før hun ble min svigermor november 1973.

Svigermor et kjært navn, eller? Ja, mange vil kanskje stusse nå fordi navnet er brukt både i komedier og som vitser. Men det er en klisjé som er brukt av en del mennesker. I India er navnet svigermor ensbetydende med det som vi her i vesten ser i ”den onde stemoren” Vi kjenner jo også til ”svigermorsete” et sete i bagasjerommet bak i kupeen på eldre biler. Det skulle liksom være godt nok for henne. Svigermor blir noen ganger også fremstilt som herskesyk som ikke vil gi slipp på sin datter eller sønn. Ja, der finnes utallige former for svigermødre og historier om henne

Nordnespynten 12. mai 1929 svigermor står konfirmant i Nykirken.

Men når man snakker om det så kan man undres over hvorfor ikke svigerfar har samme betydningen, i likestillingens navn er jo ikke det riktig, kanskje. Hvorfor det er blitt slik med svigermor kan man bare undres over. Men i tidligere tider så flyttet ofte bruden hjem til gården der ektemannen kom fra og jobbet på, og derfor ble liksom svigermoren sjefen på huset slik hun hadde vært i alle år før sønnens ekteskap. Selv for oss som vokste opp på 1950-tallet da det å skaffe seg en bopel var et problem, fortsatte denne historikken. For da flyttet også nygifte barn inn til foreldre selv om det ble trangt. I dagens samfunn er det jo ikke slik lengre at de nygifte flytter hjem til mor, men likevel holder de gamle mytene stand.

Kart fra 1913 som viser Wufsgaarden der svigermor vokste opp.

Når har ikke jeg den erfaringen, og det gjelder nok mange andre også vil jeg tro. Så jeg vil gjerne slå litt tilbake på den gamle myten om ”den onde stemoren”. I følge Nykirken sin kirkebok ble min senere svigermor født ute på Nordnes lørdag den 25. oktober i 1913 og døpt der i Nykirken den 1. mars året etter. Hun var yngst av syv søsken og fikk det fine navnet Borghild. Familien hadde flyttet ifra Nordnesveien nr.3, som før krigen lå like ved Tollbodsvingene, og ned til Wulfsgården en gang imellom 1910 og frem til min kjære svigermor ble født. Her bodde hun også da hun sto konfirmant den 12. mai i 1929, og som det står i sangen om Anne Madam så er det attestert i Nykirkens bøker. At det var fint vær den mai dagen i 1929 kan vi se av bildet som ble tatt av konfirmanten i Nordnesparken ved Nordnespynten der hun står i sin nye fine kjole.

Wulfsgaarden 1921 min Svigermor er hun som stikker hodet frem fra trappen. Foto Ralph L. Wilson

For dem som kjenner litt til Bergens krigshistorie så er nok navnet Wulfsgården kjent. Gården var nabogården til Nagelgården. To gårder som lå helt ned i fjersteinene til Vågen med Skoltegrunnskaien like over på den andre siden. Strøkets plassering skulle bli skjebnesvangre under krigen. For natt til den 15. juni i 1940 gikk flyalarmen over byen. Det var Britiske fly som kom for å bombe havneområdene i Bergen. En av bombene traff Nagelgården og ilden spredde seg fort til Wulfsgården. Flammene tok på sin vei med seg så å si hele Nagelgaten samt halve Nordnesgaten, og alle husene på den nordre siden av Tollbodallmenningen helt opp til Nordnesveien.  Totalt tok bombene over Nagelgården med seg 108 hus og sjøboder, som gjorde at nesten 1200 mennesker ble husløse. Hvor mange mennesker som døde og ble skadet er litt usikkert, men det sies 6 døde og ca. 25 skadete.

Men heldigvis så bodde ikke min senere svigermor med familien i Wulfsgården da gården gikk opp i flammer i 1940. Hun giftet seg i 1935 og da flyttet hun fra Nordnes. Hun fikk sener 4 barn tre gutter og en jente som ble min hustru. Da jeg første gang hilste på min svigermor var vel jeg som de fleste andre som hilser på sin svigermor for første gang litt brydd. Men dette skulle gå fort over. Siden vi begge var oppvokst på Nordnes så hadde vi mye å snakke om derfra og vi fant fort tonen, for vi kjente mange av de samme menneskene. For den gang bodde gjerne folk i generasjoner i det samme strøket. Det samme gjaldt butikkene i strøket som berømte Margiten i Nordnesgaten og Kolonialbutikken til Bødtekeren det også i Nordnesgaten like ved trappene som førte opp til det berømte Fritznersmauet. Et smau som var inntakt helt frem til overgangen til 1970-tallet.

Wulfsgaarden 1921 nr. 1 til høyre der svigermor bodde. Foto Ralph L. Wilson

Så en flott solskinnsdag i mars 1974 ble endelig Borghild min kjære svigermor på ordentlig. Og hvilken flott og fantastsk svigermor jeg fikk den mars dagen hadde jeg fortsatt ikke helt for meg. Etter hvert ble svigermor omsider mormor for to små som også etter hvert forgudet sin mormor, eller min svigermor. Nå var det ikke første gang at svigermor ble svigermor og fikk barnebarn. Nei, svigermor hadde gjennom hennes tre gutter allerede vært svigermor en tid og fått barnebarn der også. Og også de tre svigerdøtre fikk igjennom ekteskapet med hennes sønner fått en flott svigermor, og da var vi plutselig fire.


byens finest hus Handelens og Sjøfarten Hus der jeg hadde mitt arbeid. Tatt 31. desember 1965

Siden vi den gang bodde sentralt kanskje i byens finest hus Handelens og Sjøfarten Hus der jeg hadde mitt arbeid, kom svigermor og svigerfar på besøk nesten hver dag i lunsjen og vi hadde en koselig lunsj sammen. Ja selv i helgene var vi som oftest en tur hjemme hos svigermor. Jeg beundret min svigermor for hennes måte hun taklet sine barnebarn på og hennes rolige sinnelag og hennes utstrålende kjærlighet. Jeg beundret henne også for hennes tålmodighet med barna våre som jeg aldri klarte å knekke koden på. Min beundring var også stor for at jeg aldri hørte henne si noen stygt om noen menneske.

Wulfsgaarden der den lå fra1950 tallet Leif Larsen samling

Som de fleste vet så er kreften en sykdom som rammer mange, noen går det godt for og de kommer tilbake til livet. Dessverre skulle det ikke gå slik med min kjære svigermor, for en april dag i 1982, og i en alder av 68 år tok kreften hennes liv. Det var et tungt slag for oss, selv om det var godt at svigermor fikk fred for smerte helvete hun led seg igjennom, før døden tok henne. Gjennom min kjære svigermor gjør jeg til skamme den gamle klisjeen om ”den onde stemoren”

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Tarzantreet og Nordnesbussen.

Nordnesparken 26. april 1956 retningen rett mot Tarzantreet

Det er rart når en gammel mann som meg sitter og tenker på barndommen og tilbudene vi hadde til det daglige, i motsetningen til dagens barn. Ikke det at jeg er misunnelig på tilbudene som dagens oppvoksne barn har, men det setter ting i et perspektiv som kan forundre de fleste. I dag har de mobil med alt man kan gjøre med den. De har flatskjerm tv med hundrede kanaler av alle typer, og ikke å forglemme nettbrett. Selvsagt har de tilbud som kaller på mer kroppslig utførsel. Nesten alle foreldre har bil som barna kjøres rundt i til de forskjellige aktiviteter.

Avlastingshuset der Heksesteinen i dag står ytterst på Nordnes like ved siden av Sjøfarenes Aldershjem. Foto 1962 Widerøes Flyveselskap

Bil var det bare noe få som hadde på 1950-tallet da jeg vokste opp. Tv var bare noe vi hadde hørt om, men ikke trodde var mulig. Mobilen var ikke oppfunnet. Ja, det skulle gå nesten 30 til 40 år før den kom. Men vi som vokste opp på Nordnes hadde et rikt uteliv der vi lekte allslags leker mellom smitt og smau, inntil kommunen så skammelig sanerte ytre del av Nordnes. Så hadde vi også herlige Nordnesparken der vi om vinteren suste ned døden, som strakte seg fra Styrmannskolen til Nordnes sjøbad, på rattkjelker og kjelker. En nervepirrende tur som kunne ta pusten fra selv de tøffeste.

Nordnes 6 september 1958, og der ser vi Tarzantreet struttende utover i all sin prakt. Foto Widerøe Flyveselskap

Ja, Nordnesparken var et herlig sted for oss barn. Der Nordnes Sjøbad lå og som vi utnyttet til det ytterste. Ja, vi bodde nesten i badet om sommeren. Fra de syv hauger like ovenfor badet hadde vi oversikten over hele badet og alle som bare lå og solte seg, når solen var fremme vel å merke. Nå vet jeg ikke om dagens oppvoksne slekt fortsatt kaller haugen nedenfor Katten for de syv hauger, men alle i min generasjon visste hvor det var henne. Der hadde vi også ett stort overblikk over det mest berømte treet, ja kanskje mer kjent en selve Nordnes Sjøbad, i alle fall for oss barn, nemlig Tarzantreet. Et tre som selv den velkjente forfatteren Gunnar Staalesen ikke har gått utenom og som han skrev ett avsnitt om i «Blues for Amalie Jensen»

dem som aldri fikk oppleve dette berømte treet et godt bilde av hvor flott dette Tarzantreet

Tarzantreet hadde med rette fått sitt navn av barna på Nordnes. Treet lå i omtrent 90 graders vinkel like nedenfor gjerdet mellom gangveien og Sjøbadet, som den gang ikke var en del av Nordnes sjøbad. Treet var uten et eneste blad. Ja, selv barken var borte. Der ute på Tarzantreet så vi for oss Tarzan, i Johnny Weissmuller skikkelse, brøle ut sine kamprop. Han som kjempet mot ville løver og forbrytere av alle slag. Tarzan som første gang ble beskrevet så langt tilbake som i1912, og som var like populær for oss barn som de berømte Hopalong Cassidy og Roy Rogers. Ja, til og med Zorro. Den første Tarzanfilmen kom allerede i 1918. Da kom filmen ”Tarzan of the apes” Så Tarzan var også et forbilde for generasjonen før oss.

Hopalong Casssidy William Boyd

Alle disse barneheltene så vi på kino i Eldorado til fem forestillingen. Der vi hadde sett hvordan Tarzan gikk ut på trestammen mens han brølte og ropte på sin Jane som var utfylt i rolle av Brenda Joyce. Disse to Johnny Weismuller og Brenda Joyce spilte flere Tarzan filmer sammen. Johnny Weismuller som egentlig het Petter Johan til fornavn var ingen hvem som helst. Han hadde fem gullmedaljer og en bronse i OL og satte så mye som 67 verdensrekorder i svømming. Han døde i 1984 i alder av 79 år. Brenda Joyce vår alles Jane het egentlig Betty Graftina Leabo. Hun døde først i 2009 i alder av 92 år. Selv om der kom flere som spilte Tarzan og Jane etter dem var det disse to som var våre helter og som vi husker best.

Det var Johnny vi så for oss da vi sto der på Tarzantreet i Nordnesparken og drømte om vår Jane, som var kanskje en av de søte jentene vi kjente i fra strøket vi bodde i. Adrenalinet sprengte i våre guttekropper når vi sto det der og drømte oss vekk med en Jane på vår side. Da var vi nesten uslåelig og iallefall veldig tøffe. Enhver gutt på Nordnes måtte ha seg denne turen ut på Tarzantreet når vi ankom Nordnesparken enten vi skulle ned og utfolde oss seg i Sjøbadet, eller for å gå på oppdagelse ferd i parken. Der var alltid noe nytt å oppdage i Nordnesparken for oss barn.

Filmen som tok oss, den gang.

Nå er Tarzantreet borte for lengst, det måtte gi etter for tidens gang og var en fare for barna til slutt. Ingen tenkte på å ta et bilde av Tarzantreet før det falt for Parkvesenet øks. Et bilde som kunne gitt mang en Nordnes-beboer og Bergenser minner om en svunnet tid, da ute-leker var hverdagen for den oppvoksende slekt.  Men heldigvis som ved et under så ville skjebne det annerledes. Slik at den eldre garde som kan huske treet, likevel kan se å mimre via et foto.  Ja, som kan vise både gammel og ung hvor det Tarzantreet lå og i all sin prakt, om man kan bruke den betegnelsen i dette tilfelle.

Roy Rogers -Leonard Franklin Slye- and Dale Evans at the 61st Academy Awards. Foto Alan Light

For en gang sto der ett vente- avlastningshus for Sporveissjåførene som kjørte linje 6 som hadde sin rute mellom Nordnes og Søre Skogvei, omtrent der Heksesteinen i dag står, ytterst på Nordnes like ved siden av Sjøfarenes Aldershjem. Den gang var dette 6-bussen sitt endestopp. Så vi kan vel takke dette vente-avlasningshuset og en trengende bussjåfør for at vi har et bilde av Tarzantreet. For når den trengende bussjåfør gjorde sitt ærend på toalettet begynte den nye og meget kostbare bussen å trille ned bakken mot sjøbadet helt på egenhånd. Heldigvis så stoppet den i gjerdet ned mot sjøbadet. For hadde den fortsatt sin ferd ville nok Tarzantreet ha falt for den viltre bussen, da dens linje var like mot treet.

Nordnes sjøbad 6. september 1958 J. Kruse Widerøes Flyselskap as

Dette var i de tider en sensasjon og tiltrakk seg Bergens pressen som selvsagt også tok en masse bilder, og heldigvis ett av bildene som ble tatt den april dagen i 1956 fanger også inn Tarzantreet. Hvordan det gikk med den uheldige bussjåføren og selve bussen det vet vi ingenting om, men selv om dette kunne ha blitt en tragisk situasjon så ble den for oss Nordnesbeboere en god historie og vi fikk et godt bilde av Tarzantreet, og da så.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren Klikk på bildene så blir de større .
Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større .

En kan undre seg over om hvorfor undertegnede akkurat vil trekke frem dette bildet. Et bilde som i seg selv kanskje kunne ha vært tatt hvor som helst, men som under ingen omstendigheter er det. Videre kan en undre seg over hva som er så spesielt med dette bildet at det er verdt å spandere fargeskrift på? Ja, en kan så spørre seg, for det å si noe om dette bildet i seg selv er kanskje ikke så opplysende. Men når en studerer bildet og trekker inn omgivelsene rundt, som en ikke ser i bildet, forteller bildet en historie om Bergen og dens endring i akkurat dette strøket av vår by som er verdt å ta med seg.

Dette motivet fra Tollbodallmenningen foreviget Knud Knudsen en gang i 1859
Dette motivet fra Tollbodallmenningen foreviget Knud Knudsen en gang i 1859

Bildet er forøvrig tatt av den kjente fotografen Knud Knudsen, som var født i Odda i januar 1832 og som levde frem til mai i 1915. En fotograf vi bergensere i særdeleshet har mye å takke for. Hans utallige bilder av Bergen har gitt oss mye historie om vår bys utvikling og endring. Dette motivet foreviget han en gang i 1859, som er fem år før han startet opp sitt fotoatelier i Strandgaten. Ser en på trærne som står helt ribbet for blader så er det kanskje tatt en gang på våren eller sent på høsten. Noe som kanskje også skyggene fra trærne oppover husveggene bekrefter. De to øverst trærne i bildet ble stående i over hundre år og ble vitne til en utvikling av dette strøket både på godt og vondt.

De to forelskede Rikke Holts og Henrik Ibsen
De to forelskede Rikke Holts og Henrik Ibsen

Grunnen til at fotografen tok dette bildet vil jeg anta var, foruten det fine motivet, selve hjørnehuset. For der lå det den gang, i krysningen mellom Nordnesgaten og Tollbodallmenningen, det meget anerkjente Sontums hotell med adressen Tollbodallmenningen 13. Åtte år før hovedbildet ble tatt i 1851, tok en ung student på 23 år inn på dette hotellet. Den gang kunne en lese i det ”Bergenske Blade” av den 26. oktober 1851 under rubrikken ”anmeldte Reisende”: Hr. Stud. H. Ibsen er ankommet Bergen fra Christiania. Henrik Ibsen var for øvrig hentet til Bergen av ingen ringere enn fiolin-virtuosen Ole Bull.

som holdt til i huset vi kjenner som ”Det Gamle Teater” på Engen i 1925. uib bildesamling
som holdt til i huset vi kjenner som ”Det Gamle Teater” på Engen i 1925. uib bildesamling

Henrik Ibsen var ansatt av Ole Bull for å være med å lede det nye ”Det Norske Theater” som var stiftet den 2. januar i 1850, og som holdt til i huset vi kjenner som ”Det Gamle Teater” på Engen. Ibsen skulle der ute på Nordnes, i nabohuset til Sontums hotell, finne sin første forelskelse i datter til huseieren. Navnet på småtøsen var Rikke Holts og hun var den gang 16 år.

Sontums hotell sett fra Tollbodsvingene mellom1920-1939 Foto Olai Schumann Olsen uib sin samling
Sontums hotell sett fra Tollbodsvingene mellom1920-1939 Foto Olai Schumann Olsen uib sin samling

Dessverre for de to forelskede fant ikke faren til Rikke ham verdig nok til å få hans datters hånd, selv om det unge paret hadde knyttet ringer og kastet dem i Puddefjorden for å besegle sine alvorlige hensikter. Etter dette fikk Ibsen seg en hybel i ”Det Norske Theater” nede på Engen, som var noe helt annet enn det fine hotellet på Nordnes. Selv om Henrik Ibsen allikevel ble forlovet med en bergensk småtøs, kan en fra republikken sitt synspunkt kanskje synes at det avslåtte frieri til Rikke Holst var veldig trist, for det hadde jo vært flott om Henrik Ibsen hadde giftet seg med en ”småtøs” fra republikken – eller Nordnes som det offisielt heter.

natt til den 15. juni i 1940 falt det en bombe over Nagelgården som tok med seg Sontums hotell, men ikke de to gjenstridige trærne. Fra Fotomuseum etter Waldemar L. Hansen
natt til den 15. juni i 1940 falt det en bombe over Nagelgården som tok med seg Sontums hotell, men ikke de to gjenstridige trærne. Fra Fotomuseum etter Waldemar L. Hansen

Men tilbake til bildet. Gaten som går innover til venstre i bilder er altså Nordnesgaten. Den gang strakk denne gaten seg fra Tollbodallmenningen og ut til der den treffer Nordnesbakken. Men i dag er gaten mye kortere. Årsaken er at natt til den 15. juni i 1940 falt det en bombe over Nagelgården, som lå sånn midt i Nordnesgaten østre løp og ned til sjøen. Dette førte til store ødeleggelser av dette strøket. En rekke av gårdene ned mot sjøkanten samt hus helt opp til Sparresgate røk med. Der tok også flammene på sin vei, med seg så å si hele Nagelgaten samt halve Nordnesgaten, og alle husene på den nordre siden av Tollbodallmenningen helt opp til Nordnesveien. Totalt tok disse bombene over Nagelgården i 1940 med seg 108 hus og sjøboder.

Tollbodallmenningen i 1957 Nordnæs Bataillon ekserserer og trærne står der fortsatt. Olai Schumann Olsen
Tollbodallmenningen i 1957 Nordnæs Bataillon ekserserer og trærne står der fortsatt. Olai Schumann Olsen

Det som sto igjen av den gamle delen av Nordnesgaten, totalt 18 hus, ble sanert av kommunen på 1960-tallet og frem til midten av 1970-tallet. Men tre av husene er bevart da de ble flyttet ut til Gamle Bergen på 1960-tallet. Det var nr. 23 ”Håndtverkerhuset” ,nr. 25 ”Glassmesterhuset og nr. 27. ”Sypikehuset”

Troye huset der Sontums hotell en gang sto i mai 1959, men nå har trærne måtte vike plass for bilene. Foto Gustav Brosing
Troye huset der Sontums hotell en gang sto i mai 1959, men nå har trærne måtte vike plass for bilene. Foto Gustav Brosing

I dag er Nordnesgaten bare en liten gatestump i forhold til det den en gang var, som strekker seg, om en kan si det i dette tilfelle, fra Tidemannsgaten og ut til høyblokken til Havforskningsinstituttet i Nordnesparken. Selv om dette strøket ble utsatt for både bomber og flammenes rov overlevde de to trærne der øverst på Tollbodallmenningen utenfor gamle Sontums hotell. En dokumentasjon vi kan finne igjen i flere bilder opp gjennom årene, tatt nesten fra samme vinkel som Knudsen sitt bilde. Men da bilene gjorde sitt inntog på slutten av 1950-tallet var det også slutt for de to trærne.

Troye huset og Tollbodallmenningen i dag. Nå med nye trær omtrent på samme stedet der trærne sto og skygget for Henrik Ibsen en gang.
Troye huset og Tollbodallmenningen i dag. Nå med nye trær omtrent på samme stedet der trærne sto og skygget for Henrik Ibsen en gang.

Noen vil gjerne protester på dette for det står jo vitterlig trær der i dag også. Jo, det er riktig, men det er ikke de samme trærne som så ned på Henrik Ibsen eller på Nordnæs Bataillon da de feiret ett-årsdag i 1859. Likeså som de gjorde da korpset rundet de hundre i 1958. Da i skyggen av Troye huset som står der gamle Sontums hotell en gang lå.

I dag er dette strøket av Nordnes gjenreist, om enn ikke i sin prakt, så i alle fall omsluttet med kjærlighet fra alle dem som elsker Nordnes. Jo uten tvil; også dette strøket av vår by har, og står, i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell
Fredriksberg og Nordnes-trikken
Som fisken i vannet
Holbergsallmenningen og Christian Sundt
Vi hyller damegardens jenter
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar

Pinaren

En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

 

 

 

Fredriksberg og Nordnes-trikken

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren Klikk på bildene så blir de større .
Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større .

En kan undre seg over hvorfor jeg trekker frem dette bildet som jo ikke viser noe annet enn en del av Haugeveien ute på Nordnes. Eller er det bare det bildet viser? Nei, så absolutt ikke. Bildet forteller oss om en del av dette strøket som i dag er, om enn ikke mye, så i alle fall en del forandret. Bildet viser også en del av gamle Bergen sin historie. Bildet er tatt rundt 1915 av en ukjent fotograf. Hvordan en kan være nesten sikker på når bildet ble tatt, er det to faktorer som avgjør.

Bildet forteller oss om en del av dette strøket. Bildet er tatt rundt 1915 Fotograf: Svanøe, Olaf Andreas UIB bildessamling.
Bildet forteller oss om en del av dette strøket. Bildet er tatt rundt 1915 Fotograf: Svanøe, Olaf Andreas UIB bildessamling.

Den ene årsaken er at det var i 1915 at Nordnes-trikken startet opp – den som vi ser her på bildet. Den andre årsaken er at under Fredriksbergs murer ble det etter den store bybrannen i 1916 reist tre barakker for å avhjelpe den store boligmangelen som oppsto på grunn av brannen. Disse er ikke reist ennå på dette bildet, derfor – sammen med oppstarten av Nordnes-trikken – får vi den gode tidsangivelsen. De tre barakkene skulle bare stå der midlertidig en kort periode til boligmangelen var over, som om den noen gang blir det. Men barakkene ble stående der i nærmere 60 år. For mange av de gamle Nordnes-beboerne som bodde i disse barakkene under Fredriksbergs murer, var det en trist dag da de ble revet en gang på 1970-tallet.

Kanskje Bergens fineste allé fra Klosteret og opp til Fredriksberg. Bildet er tatt i 1947 Cato Hannevig sin samling.
Kanskje Bergens fineste allé fra Klosteret og opp til Fredriksberg. Bildet er tatt i 1947 Cato Hannevig sin samling.

Da barakkene var revet kunne en ny generasjon bergensere se murene som Fredriksberg fort lå på. Murer som ble reist en gang rundt 1667, som et ledd i forsterkningen av Bergens forsvar etter kampene med den nederlandske flåten i 1665. Også på den tid sanerte myndighetene bygninger for folk flest, så også da Fredriksberg fort ble reist. Da ble bortimot hundre bygninger sanert der hvor fortet skulle reises. Den gang som nå hjalp ikke protester fra dem som ble rammet av fornyingen. Fortet ble videre utbygd i 1690 årene til nesten slik vi kjenner det i dag.

Under Fredriksbergs murer ble det etter den store bybrannen i 1916 reist tre barakker. Bildet er fra Juli 1962 av Widerøes Flyveselskap.
Under Fredriksbergs murer ble det etter den store bybrannen i 1916 reist tre barakker. Bildet er fra Juli 1962 av Widerøes Flyveselskap.

Fredriksberg ble i årene 1818 til 1821 brukt til astronomiske observasjoner, av den kjente organisten i Korskirken, Christian Frederik Gottfried Bohr. Han levde fra 1773 til sin død i 1832. Fra Fredriksberg bestemte han Bergens geografiske beliggenhet. I tillegg foretok han registrering av barometerhøyde, temperatur, nedbørmengde og tordenvær. Bohr var også Musikselskabet «Harmoniens» faste dirigent fra 1819 til 1820, og var medstifter av Bergens Realskole. Så C. F Bohr var en velkjent personlighet i Bergen da han levde. Han fikk senere i 1884 også en gate oppkalt etter seg; Bohrs gate, som ligger i krysningen mellom Sigurds gate og Vestre Torggate, midt nede i sentrum.

De gamle barakkene foran Fredriksberg 1971. Foto fra boken Bergens Bymiljø av Per Jonas Nordhagen.
De gamle barakkene foran Fredriksberg 1971. Foto fra boken Bergens Bymiljø av Per Jonas Nordhagen.

Fredriksberg ble nedlagt som festningsverk i 1872, men ble bevart som et historisk minnesmerke- Takk og pris. I dag er det republikkens stolthet, Nordnæs Bataillon, som råder grunnen på Fredriksberg. Der finner man også stiftelseshuset fra 1858 som en gang sto i hagen til en av Nordnes mest kjente personligheter, Chr. Campell Andersen, med adresse Haugeveien 40. Her var det også meningen at Nordnes-trikken skulle ende. I midlertidig ville Campell Andersen ikke rive sin egen reperbane som lå der traseen for trikken skulle gå. Etter en rettssak måtte Campell Andersen gi seg.

Chr. Campell Andersen Nordnes store sønn. Foto Joh. von der Fehr.
Chr. Campell Andersen Nordnes store sønn. Foto Joh. von der Fehr.

Det er vel derfor Bergens avdøde skuespiller Rolf Berentsen synger sangen om Ingeborg: ”Hei, ve du gå, hurra, min venn”. Hun som ga hyggen på Sukkerhusbryggen, og som skulle gifte seg med en repslagersvenn hos Chr. Campell Andersen ute på Nordnes, når han fikk lønnstillegg. Han fikk aldri dette berømte lønnstillegget, fordi Campell Andersen måtte selge grunnen til Sporveien. Nordnes-trikken skulle helt ut til Katten, men der kom den aldri; dens siste stoppested lå der Haugeveien og Sparresgate møtes. Og Ingeborg, hyggen på Sukkerhusbryggen, ble aldri Madammen til repslagersvennen hos Campell Andersen, for han ble matros og dro til sjøs.

Der finner man også stiftelseshuset fra 1858 som en gang sto i hagen til en av Nordnes mest kjente personligheter, Chr. Campell Andersen, med adresse Haugeveien 40.
Der finner man også stiftelseshuset fra 1858 som en gang sto i hagen til en av Nordnes mest kjente personligheter, Chr. Campell Andersen, med adresse Haugeveien 40. I UIB sin samling

På bildet ser vi to av Nordnes-trikkene som møtes ved Haugeveien 5. Et hus som den gang på sin frie vegg hadde fått litt av datidens reklame- I dag ser vi ikke mer igjen den frie veggen, for nå er det bare fasaden som står igjen. Alt innen for er byttet ut. Fasaden skulle stå igjen da de reiste det nye bygget som står der i dag. Alle husene utover her i strøket er rehabilitert til en moderne standard som samsvarer med vår tid.

Dens siste stoppested lå der Haugeveien og Sparresgate møtes.. Foto i UIB sin samling
Dens siste stoppested lå der Haugeveien og Sparresgate møtes.. Foto i UIB sin samling

Hvem av disse majestetiske trikkene som var på vei til Torget går frem av bildet. Den til venstre nr. 20 skal til Torget, mens nr. 21 er på vei ut til endestasjonen på Nordnes. Begge disse trikkene var bygget i 1910 og var sertifisert for hele 16 sitteplasser og 16 ståplasser. Den gang fulgte nok trikkekonduktøren godt med så ikke passasjerantallet oversteg de tillatte 32 passasjerer. En kontroll-funksjon bussjåførene i dag har glemt, vil jeg tro, men kanskje trikkekonduktørene på Bybanen gjør det? Denne staselige og historiske trikkelinjen til Nordnes ble ifølge boken ”Trikkene i Bergen”, nedlagt under krigen i 1943 etter bare 28 års drift. Men trikkeskinnene ligger delvis der fortsatt selv om en ikke kan se dem.

Samme sted i dag. Vi ser tydelig de flotte knuteklippete trærne i alleen opp fra Klosteret. Fra 1881 sin kartside.
Samme sted i dag. Vi ser tydelig de flotte knuteklippete trærne i alleen opp fra Klosteret. Fra 1881 sin kartside.

Ofte har undertegnede lurt på når alle trærne oppover kanskje byens fineste allé, som går fra Klosteret til Fredriksberg, ble plantet. Ut fra dette bildet fra 1915, så er det tydelig at det ikke kan være så lenge siden de ble plantet da bildet ble tatt. Bergen kommune skal ha en stor takk for at de holder denne alleen, som nå runder de hundre år, så vakker med alle sine knuteklippete trær.

Jo, det er ingen tvil: Også denne delen av vår by har stått i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell

Fredriksberg og Nordnes-trikken

Som fisken i vannet
Holbergsallmenningen og Christian Sundt
Vi hyller damegardens jenter
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar

Pinaren

En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

 

Som fisken i vannet.

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren Klikk på bildene så blir de større .
Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større .

Bildet til høyre er tatt en gang like før krigen av den ytre delen til republikken, eller for dem som ikke kjenner denne benevnelsen så godt, av Nordnes. Bildet kunne like godt ha vært tatt en gang på 1950 tallet, da forandringen mellom de tre tidsepoker er minimal. En kan vel gå ut fra at de aller fleste med kjennskap til Bergen kjenner seg igjen, selv om det i dag er en del forandringer, men heldigvis vil en fortsatt finne igjen en del av bygningene en ser i bildet.

Dette bildet er tatt en gang like før krigen av den ytre delen til republikken, eller for dem som ikke kjenner denne benevnelsen så godt, av Nordnes.  Foto. Widerøes Flyveselskap
Dette bildet er tatt en gang like før krigen av den ytre delen til republikken, eller for dem som ikke kjenner denne benevnelsen så godt, av Nordnes. 
Foto. Widerøes Flyveselskap

Vi ser tydelig Sjøfarendes aldershjem til høyre i bildet, helt uberørt utvendig, men som i dag er noe forandret innvendig. Et bygg som en gang ble reist for å gi husrom til skipsbrudne, syke og gamle sjøfolk. De fleste som bor der i dag har sannsynligvis aldri vært sjøfarende på de syv hav, slik som det en gang var. For i dag funger det ikke lengre som et hjem for sjøfolk. Nå er det alle typer mennesker som har andeler der og samtidig er leieboere i bygget.

skjermbilde
Samme område av Nordnes tatt 30 år senere enn hovedbilde fra august 1964. her ser vi at forandringene har satt spor. Legg merke til pausehytten til busssjåførene av datiden linje 6 Nordnes- Søre Skogvei. Foto: Widerøes Flyveselskap

Huset en ser med to arker til venstre for Sjøfarende, var huset til Nordnes store sønn, Christian Campell Andersen. I husets hage sto lysthuset til Campell Andersen. Et lysthus der Nordnes store stolthet Nordnæs Bataillon ble stiftet, den 3. mai i 1858. Lysthuset kan fortsatt beskues oppe på Fredriksberg der Nordnæs Bataillon har sin bastion.

I husets hage til Campell Andersen i Haugeveien 40, sto lysthus der Nordnes store stolthet Nordnæs Bataillon ble stiftet, den 3. mai i 1858  Foto Atlier KK.
I husets hage til Campell Andersen i Haugeveien 40, sto lysthus der Nordnes store stolthet Nordnæs Bataillon ble stiftet, den 3. mai i 1858 
Foto Atlier KK.

Fra benken fremfor huset, eller fra et av sine vinduer, kunne Campell Andersen en gang med stolthet skue oppover Haugeveien på sin reperbane. En reperbane som strakk seg akkurat forbi Observatoriegaten, eller det nordvestlige hjørne til Haugeveien 25. En reperbane som måtte gi tapt for datidens fremskritt, vei og kollektivtrafikk. Det var ikke plass både til reperbane, trikk og vei.

Det ble på plassen foran Lavetthusene helt opp til Nordnesveien og ut til Nordnes sjøbad, bygget åtte nye barakker, som også skulle huse hjemløs bergensere etter bybrannen i 1916.  Bildet er fra oktober 1958. Foto: Gustav Brosing
Det ble på plassen foran Lavetthusene helt opp til Nordnesveien og ut til Nordnes sjøbad, bygget åtte nye barakker, som også skulle huse hjemløs bergensere etter bybrannen i 1916. 
Bildet er fra oktober 1958. Foto: Gustav Brosing

Campell Andersen kjempet lenge imot rivingen av sin reperbane, men i 1916 avgjorde høyesterett den bitre rettssaken til fordel for Bergen kommune. Trikken var på fremmarsj og skulle gå utover til Nordnes, noe den startet med i 1915. Nordnestrikken kom aldri ut til Campell Andersen sitt hus ytterst på i Haugeveien. Endestasjon kom aldri lengre enn til nedgangen til Sparresgate. En trikk som først hadde sin sydlige endestasjon i Christian Michelsens gate frem til 1924, da ble den forlenget helt inn til Jernbanestasjonen. I dag står bare lagerbygningen igjen av mektige Campell Andersen sin eiendom, sammen med en liten påhengt bygning, som en gang var tjærelageret til reperbanen.

Nordnestrikken, eller linje 4, ble aldri noen suksess. Noe en godt kan forstå, fordi det ikke var så langt å gå fra sentrum til Nordnes. Spesielt ikke med tanken på at det kostet noen øre å ta trikken. Penger var det smått med hos vanlige arbeidsfolk, som Nordnes den gang stort sett besto av. Så under krigen i 1944 ble trikken som presset vekk Campell Andersen sin reperbane, nedlagt for godt. Det pussige er at graver en litt i asfalt eller brosteiner utover mot Nordnes, ja så ligger en del av trikkeskinnen der ennå!

I enden av Nordnesbakken ligger der en praktfull bygning ”Styrmennenes Hus” Bildet er fra 1930 Foto: Enoch Djupdræt.
I enden av Nordnesbakken ligger der en praktfull bygning ”Styrmennenes Hus”
Bildet er fra 1930 Foto: Enoch Djupdræt.

På bildets venstre side i rett linje fra Campell Andersen sitt hus, kan en se på samme måte som i dag, bastionen som ble bygget allerede i 1666 og som fikk navnet ”Katten”. Katten var en del av Frederiksberg fort, med brystning mot Puddefjorden, noe som tydelig sees i bildet.

Imellom Sjøfarendes og huset til Campell Andersen begynner Nordnesbakken sitt nedløp mot Nordnesgaten. I enden av Nordnesbakken ligger der en praktfull bygning ”Styrmennenes Hus”, som en så vidt kan se taket på øverst i bildets høyre del. Et byggverk som ble tegnet av den kjente Bergens arkitekten Egill Reimers rundt 1928. En bygning som ble innviet i 1930 og som ligger fantastisk fint til i enden av Nordnesparken, som for noen er begynnelsen av denne flotte parken.

Helt ytterst på Nordnespynten finner en i dag den ti meter høye og to tonn tunge Totempæl. Foto: Britt Hauge
Helt ytterst på Nordnespynten finner en i dag den ti meter høye og to tonn tunge Totempæl.
Foto: Britt Hauge

På andre siden av Styrmennenes Hus, i retning mot Nordnespynten, ligger fortsatt Lavetthusene, som ble bygget mellom 1810 til 1843. De tre Lavetthusene sees tydelig midt i bildets øvre kant. De ble bygget for at det militære skulle få lagringsplass til sine forskjellige magasiner. På grunn av at Bergensbrannen i 1916 tok med seg i flammehavet husværet til svært mange bergensere, ble Lavetthusene omgjort til leiligheter. Det oser av aura og historikk når en vandrer rundt disse fine og velholdte Lavetthusene. Selv om en av dem brant på 1980 tallet, men ble bygget opp igjen slik det en gang var.

Det ble på plassen foran Lavetthusene helt opp til Nordnesveien og ut til Nordnes sjøbad, bygget åtte nye barakker, som også skulle huse hjemløs bergensere etter bybrannen i 1916. Barakkene sees i bildet spredt utover Nordnesparken. For mange av dem som flyttet inn i disse barakkene, følte de kanskje et svev av luksus når de kunne sette seg på et vanlig vannklosett. Men selv om de slapp ”kaggedo”, så måtte allikevel stampen frem når barna skulle få sitt bad om lørdagene, men likevel trivdes de ”som fisken i vannet” Det må ha vært fantasisk å ha bodd der ute i parken bare noen trappetrinn fra Nordnes sjøbad. Jo en kan forstå at de trivdes ”som fisken i vannet” Men en gang rundt 1955 var det slutt, for da begynte de å rive barakkene og når en så kommer frem til 1960 så er samtlige barakker borte.

Det samme området i dag.
Det samme området i dag.

Det første som ble bygget i området var det berømte Akvariet, som åpnet sine dører i august 1960. Samme året åpner også den ruvende høyblokken til Havforskningsinstituttet. En blokk som er svært så dominerende, og som kan sees så godt både på bilder av Bergen og ved innseilingen til vår vakre by. Går vi så frem til 1962 dukker der opp en liten fotballbane, som ble bygget på dugnad av Nordnes idrettslag. Den er i dag er fornyet med alt det en fotballplass krever, til glede for de fleste på Nordnes. En bane som ligger like ved siden av Krutthuset som ble reist rundt 1813. Krutthuset som Nordnes idrettslag tok i bruk til klubbhus og garderobe samt selskapslokale rundt 1964.

Helt ytterst på Nordnespynten finner en i dag den ti meter høye og to tonn tunge Totempæl. Den fikk Bergen i gave av vår vennskapsby Seattle da vi feiret Bergen sitt 900-årsjubileum i 1970. Siste tilvekst i dette området kom i 1994 da de bygget et bueformet bygg, på den ene siden av Akvariet og Høyblokken.

Jo også på ytre Nordnes er ting i endring.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell
Fredriksberg og Nordnes-trikken
Som fisken i vannet
Holbergsallmenningen og Christian Sundt
Vi hyller damegardens jenter
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar

Pinaren

En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Holbergsallmenningen og Christian Sundt.

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren Klikk på bildene så blir de større .
Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større .

Når en ser slike gamle bilder fra vår by, er kanskje det første som slår en hva kan dette bildet fortelle oss. Historien bak slike bilder er ofte både litt morsom og ikke minst veldig interessant historisk. De aller fleste ser jo at bildet er fra nedre del av Holbergsallmenningen, eller Nyallmenningen som det en gang het. Selv om det kanskje kan se nesten likedan ut i dag, har nok også dette området av vår by stått i endringens tegn.

Hovedbildet Holbergsallmenningen ca. 1939. UIB sin samling
Hovedbildet Holbergsallmenningen ca. 1939. UIB sin samling

Det første spørsmålet som dukker opp i mitt hode er; når kan dette bildet være tatt? Vi ser tydelig på bildet at det må være tatt før den fatale eksplosjonsulykken i 1944. Det kan vi se av bygningene på Bergenhus festning, der både Håkonshallen og Rosenkrantztårnet står urørt. Ser vi innover mot Bradbenken kan et godt øye helt til høyre i bildet se hurtigruteskipet DS ”Nordstjernen”. Dette hurtigruteskipet som fikk en historie med et tragisk endelikt.

Han hadde sin faste stasjon der på Nyallmenningen eller bedre kjent som Holbergsallmenningen.
Han hadde sin faste stasjon der på Nyallmenningen eller bedre kjent som Holbergsallmenningen.

Skipet var bygget i Fredrikstad, og ble overlevert til Det Bergenske Dampskipsselskap i juni 1937 og ble umiddelbart satt inn i hurtigrutefart. Ut fra dette kan vi slå fast at bildet sannsynligvis er tatt like før krigen. Men tilbake til historien om ”Nordstjernen”: I september 1944 ble skipet overtatt av den tyske krigsmakten og fikk nytt navn; ”Verwundeten Transport Schiff”. Skipet ble brukt under evakueringen av Finnmark og deretter til transport av sårede soldater.

Da ”Nordstjernen” ble levert tilbake til Det Bergenske Dampskipsselskap etter krigen ble hun satt inn igjen i hurtigrutefarten. Det neste vi hører om skipet er at det går på grunn i Brønnøysund i 1948, men det gikk bra og den kom seg for egen maskin til verksted i Stavanger. Men verre gikk det med skipet da det grunnstøtte for andre gang i Raftsundet, da gikk skipet ned og tragisk nok omkom fem personer.

Hurtigruteskipet DS Nordstjernen av 1937 Dette hurtigruteskipet som fikk en historie med et tragisk endelikt
Hurtigruteskipet DS Nordstjernen av 1937 Dette hurtigruteskipet som fikk en historie med et tragisk endelikt

Men tilbake til bildet: Der kan vi til venstre i bildet så vidt se litt av Dwerhagen sitt hus, senere kjent som Samlagets hus. Dette var Bergens eldste murhus, reist rundt 1611. I dette huset var der en skjenkestue som var velkjent i Bergen og som det gikk rykte om. Der i skjenkestuen til madam Salvesen gikk en av byens originaler; ”Tippetue”, som levde den siste halvdelen av det 18. århundre tallet.

Holbergsallmenningen ca. 1906. UIB sin samling
Holbergsallmenningen ca. 1906. UIB sin samling

Han hadde sin faste stasjon der på Nyallmenningen eller bedre kjent som Holbergsallmenningen. Når ”Tippetue” kom ut fra madam Salvesens skjenkestue passelig på en snur, sto han og deklamerte høylytt til et lydhørt publikum, som samtidig kunne riste på hodet av denne veljente byoriginalen. Dessverre ble denne gamle historiske bygningen revet på starten av 1960 tallet for å gi plass til et tilfluktsrom!

Ser vi så videre i bildets venstre kant kan vi se at på denne tid bildet er tatt, hadde C. Sundts gate ennå ikke strukket seg ut til Nagelgården. Skulle en videre utover til Nordnes måtte en den gang svinge opp i Strandgatens løp mot Nykirken. Det var forresten en gammel tanke å legge en ny gate fra Murallmenningen og hele veien ut til Nagelgården. Ja, faktisk helt fra det 16. århundre tallet. Etter brannene i 1686 og i 1702 ble det forsøkt å lage en branngate i dette området, men før de kom så lagt var nye hus reist på branntomtene. Men etter brannen i 1901 ble endelig gateløpet påbegynt, i første omgang ut til Holbergsallmenningen.

Dwerhagens hus ca. 1960 Dette var Bergens eldste murhus, reist rundt 1611 Ble så skammelig revet i 1962.  UIB sin samling.
Dwerhagens hus ca. 1960 Dette var Bergens eldste murhus, reist rundt 1611 Ble så skammelig revet i 1962.  UIB sin samling.

Så, i 1903 fikk gateløpet fra Murallmenningen og ut til Holbergsallmenningen navnet C. Sundts gate. Oppkalt etter kjøpmannen Christian Gerhard Ameln Sundt som levde fra 1816 til 1901. Det var Christian Sundt som i 1845 startet opp C. Sundts Manufacturhandel; firmaet som i lange tider var en av landes største firma innen tekstil- og manufakturbransjen. Christian Sundt ble for sin betydelige innsats som donator for kulturelle og sosiale formål både lokalt og nasjonalt, i 1901 foreslått til Borgerdådsmedaljen. Dessverre fikk aldri han oppleve å motta denne store hedersbevisning, da han døde samme år som saken var under ekspedisjon fra departementet til Kongen. Det var kanskje derfor han fikk en gate oppkalt etter seg i sin kjære by.

I 1925 raserer en brann store deler av sjøgårdene fra Nykirken til Tollbodallmenningen. Sammen med bygningene som forsvant mellom Holbergsallmenningen og Nykirken under eksplosjonsulykken i 1944, kunne endelig gaten fra Murallmenningen til Nagelgården gjøres ferdig til slik vi kjenner den i dag.

C. Sundts gate Sett fra Nykirken ca 1955 Foto Gustav Brosing
C. Sundts gate Sett fra Nykirken ca 1955 Foto Gustav Brosing

Et annet poeng med dette flott bildet er den utrolige fine bladkiosken, som står midt på allmenningen med sitt flotte spir og sin prangende reklame for ukebladet ”Hjemmet”. En kiosk som var liv laga helt frem til 1970-årene, selv om både spiret og den prangende reklamen da var borte for lengst.

I dag er hele området fra Holbergsallmenningen og ut til Nykirken forandret i form av ny bebyggelse for både bolig og foretningsvirksomhet. Jo, det er ingen tvil om at også dette strøket av Bergen har stått i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell
Fredriksberg og Nordnes-trikken
Som fisken i vannet
Holbergsallmenningen og Christian Sundt
Vi hyller damegardens jenter
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar

Pinaren

En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Vi hyller damegardens jenter.

Nærmer bestemt i Hellandsgården nr. 5. Huset er der fortsatt. Den nederste trappen på høyre sidde er nr. 5. En av de to småpikene kan godt være Adelheid, alderen stemmer. Klikk på bildene så blir de større.Fra ca. 1920. Foto: Ralph L. Wilson. Denne artikkelen har stått på trykk i bladet Nordnæsgutten til Nordnæs Bataillon
Nærmer bestemt i Hellandsgården nr. 5. Huset er der fortsatt. Den nederste trappen på høyre sidde er nr. 5. En av de to småpikene kan godt være Adelheid, alderen stemmer. Klikk på bildene så blir de større.Fra ca. 1920. Foto: Ralph L. Wilson.

Som en gammel Nordnesgutt og medlem av Nordnæsguttenes Forening, får jeg som andre gutter fra denne gamle foreningen, tilsendt medlemsbladet når det kommer ut. Jeg leser alltid bladet med glede, for det er alltid mye interessant å lese, blant annet gode historier fra gamle og kjente nordnesgutter som kanskje har oppnådd å bli sjef, eller som kanskje har fått en Orden.

Fru Adelheid Inger Neverdal født Olsen 1915-2009
Fru Adelheid Inger Neverdal født Olsen 1915-2009

Det har midlertidig slått meg når jeg leser bladet, at det er sjeldent det står noe om personer som aldri har oppnådd heder og ære i form av ”hederlig” omtale, sløyfer eller Orden. Personer som gjør eller har gjort, en stor innstats. Jeg vil derfor trekke frem en Nordnesjente, som med glede ofret mye av sin tid for korpset.

Hvem er det så jeg har i tankene? Jo, denne nordnesjenten jeg tenker på, vokste opp i en stor søskenflokk på Nordnes. Nærmere bestemt i Hellandsgården nr. 5, nord for Tollbodsvingene. Huset er der fortsatt, og hun så dagens lys i det Herrens år 1915. For å stadfeste helt at dette var en ekte Nordnesjente, ble hun døpt i selveste Nykirken, en desemberdag like før julaften i 1916. Hennes fadder var søsteren Hjørdis, som da var 16 år gammel. Navnet hun fikk var Adelheid Inger med etternavn Olsen.

Opp langs murene til Fredriksberg ble det reist tre barakker, som ble stående der i 60 år. Bildet er tatt i juli 1962. Foto Widerøes Flyveselskap
Opp langs murene til Fredriksberg ble det reist tre barakker, som ble stående der i 60 år.
Bildet er tatt i juli 1962. Foto Widerøes Flyveselskap

De fleste bergensere vet at det året lille Adelheid ble døpt, gikk den siste store bergenske bybrannen av stabelen, om en kan bruke et slikt utrykk. Dette medførte en enorm boligmangel i Bergen. Derfor ble det reist barakker på forskjellige plasser i Bergen for å hjelpe på den store boligmangelen.

Langs murene til Fredriksberg, ble det reist tre barakker som ble stående der i 60 år. I en av disse barakkene flyttet Adelheid og familien inn før hun fylte 9 år. Hun fikk dermed Nordnæs Bataillon nesten intravenøst. I denne barakken ved Fredriksbergs murer, bodde Adelheid fremdeles da hun sto konfirmant i Nykirken en kald desemberdag i 1931.

I februar 1940, bare to måneder før krigsutbruddet, fullbyrder Adelheid sin tilhørighet til Nordnes ved å få det attestert i kirkeboken til Nykirken, at hun var viet til den tre år eldre styrmannen Birger Johan Jakobsen. Hun hadde på den tid flyttet et par hundre meter lenger ut på Nordnes, til Haugeveien 15. Når krigen startet, ble det stille om Adelheid, men i oktober 1946 tar hun og ektemannen Birger tilbake det gamle familienavnet Neverdal.

Damegarden overleverer blomster ved Bataillonéns 90 års jubileum på Festplassen den 3. mai 1948. Vi ser Sjef Hans Meidel og ved hans side Adjutant Jan Bernt Nilsen  Fotograf: K. Knudsen & Co.
Damegarden overleverer blomster ved Bataillonéns 90 års jubileum på Festplassen den 3. mai 1948. Vi ser Sjef Hans Meidel og ved hans side Adjutant Jan Bernt Nilsen 
Fotograf: K. Knudsen & Co.

Med sin ektemann og sine tre sønner, flyttet hun i 1953 inn i en av de første boligblokkene som ble bygget på ytre Nordnes, i Nordnesveien. Blokkene ble bygget på de gamle ruinhaugene etter krigen. Der bodde hun i over tretti år, før hun deretter flyttet ned i Strandgaten, der hun bodde resten av livet. Denne kvinnen elsket å bo på Nordnes, og hun elsket Nordnæs Bataillon. Hun var så glad i Nordnæs Bataillon, at en kan mistenke henne for at da hun fikk sitt første barn i 1947, valgte å få tre sønner på rappen og ingen døtre, bare for å få dem inn i korpset.

Det var da unge Adelheid bodde opp under murene til Nordnæs Bataillon sin bastion på Ferdriksberg, at hennes interesse for å bistå korpset oppstod. Da gjennom det som er kjent som “damegarden”. Damegarden er som dere vet kvinnene som arbeider i bakgrunnen for korpset, med tilrettelegging og bistand til korpsets turer. De syr hederstegnene, de er der når alle guttene i korpset skal få noe å spise under både stiftelsesdagen og andre merkedager. De lager i stand utlodninger og annet for å skaffe inntekter. Ja i det hele tatt en uvurderlig hjelp for korpset. Et arbeid som Adelheid, eller Fru Neverdal som vi gutter kalte henne, holdt på med nesten hele livet.

Med sin ektemann og sine tre sønner flytter hun i 1953 inn i Nordnesveien 129A, i dag nr. 41. I samme blokken, men inngangen ved siden av, vokste Bergens kjente forfatter Gunnar Staalesen opp. Alle de gamle husene vi ser, bortsett fra det helt til venstre, ble sanert på 1960 og 1970-tallet.
Med sin ektemann og sine tre sønner flytter hun i 1953 inn i Nordnesveien 129A, i dag nr. 41. I samme blokken, men inngangen ved siden av, vokste Bergens kjente forfatter Gunnar Staalesen opp. Alle de gamle husene vi ser, bortsett fra det helt til venstre, ble sanert på 1960 og 1970-tallet.

Da korpset rundet 60 år 3. mai 1918 og gjorde sin innmarsj på Tollboden, da satt lille Adelheid i armkroken til sin kjære far, sjømannen Johan Olsen. Og 90 år senere, 3. mai 2008 da korpset fylte 150 år, var hun også med. Da ved at hennes sønner, og barnebarn som da var aktive i bataillonen, stilte opp i full uniform ved sykehjemmet der hun bodde med trommer, og sang Nordnæssangen for henne. Da kan man forstå hvor lenge denne damen fulgte med Nordnæs Bataillon, både som aktiv i damegarden og som bivåner før og etter at det var mulig å jobbe for korpset.

Men så i februar 2009 dør den nesten 94 år gamle nordnesjenten som elsket Nordnes og Nordnæs Bataillon, og som ofret så mye av tiden sin på sitt kjære buekorps. Da presten forrettet ved hennes båre i Nykirken, forstod alle de tilstedværende, meg selv inkludert, hvor mye av Nordnes ´ historie som nå var borte. Det var i Adelheids ånd at bisettelsenble utført i Nykirken, der hun vandret fra vugge til grav.

I sangen synger vi; ”Vi hyller Nordnæs korpsets merke”. La oss snu litt på det av og til og synge ”Vi hyller damegardens jenter”

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ. Klikk på linken

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell
Fredriksberg og Nordnes-trikken
Som fisken i vannet
Holbergsallmenningen og Christian Sundt
Vi hyller damegardens jenter
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar

Pinaren

En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

En fullemann ølkongen og middagspølsen.

Bildet jeg satt å så på da ølkongen dukket opp i mitt hode. Bakerbutikken våres og trappen han stupte i sees på bildet. Bildet er tatt i februar 1961 av Gustav Brosing uib sin samling Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA.
Bildet jeg satt å så på da ølkongen dukket opp i mitt hode. Bakerbutikken våres og trappen han stupte i sees på bildet. Bildet er tatt i februar 1961 av Gustav Brosing uib sin samling
Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA.

Nå er det ikke min mening å glorifisere rusen, til det er slike ting et alt for alvorlig tema for de aller fleste. Der er allikevel en stor forskjell fra dagens rusbilde med sine sterke stoffer som narkotika etc. fra den gang vår generasjon vokste opp. For oss som var barn en gang på 1950 tallet, kjente de fleste av oss som oftest til rusen gjennom det vi kalte ”Fullemann” Det var tanken på en slik ”fullemann” som dukket opp i mitt hode da jeg satt å så på dette bildet fra min barndoms gate, som Gustav Brosing tok i september 1961.

Men samtidig holdt vi oss på behørig avstand. Klar til å løpe dersom ”fullemannen” skulle prøve å ta noen ustøe skritt mot oss for ta en av oss. Bildet er laget av Torill Skaar Knudsen
Men samtidig holdt vi oss på behørig avstand. Klar til å løpe dersom ”fullemannen” skulle prøve å ta noen ustøe skritt mot oss for ta en av oss. Bildet er laget av Torill Skaar Knudsen

Disse ”fullemennene” virket riktignok litt skremmende på oss barn, mest på grunn av deres nesten uforutsigbare oppførsel når rusen begynte å ta overhånd. Samtidig som den samme uforutsigbare oppførelsen gjorde dem morsomme, og ja, faktisk litt spennende.

Når en fullemann dukket opp i gaten så flokket vi barn oss rundt ham. Spesielt vi gutter, som en flokk med ulver på jakt etter et bytte. En spenning og redselen som fikk adrenalinet i kroppen til å boble og stige til uante høyder. Vi kjente det fosset gjennom kroppen som en bombe klar til å gå av, men samtidig som holdt vi oss på behørig avstand. Klar til å løpe dersom ”fullemannen” skulle prøve å ta noen ustøe skritt mot oss for ta en av oss.

Haugsdal kolonial holdt til på hjørnet av Haugeveien 19, som i dag er omgjort til leilighet. Her ble middagspølsen innkjøpt.
Haugsdal kolonial holdt til på hjørnet av Haugeveien 19, som i dag er omgjort til leilighet. Her ble middagspølsen innkjøpt.

Vi barn oppdaget fort at ”fullemennene” var forskjellige. Selv om de virket helt like på mange måter, i sin uforutsigbare oppførsel. Latteren satt løst når vi så hans ustøe gange og hørte hans uforståelige mumling. En mumling som han noen ganger økte stemmevolumet på for å få ut det han hadde på hjertet. Det var under disse økningene av volumet at vi barn samtidig økte avstanden, for slike basunrøster virket skremmende.

Ute på Nordnes hadde vi et par kjente ”fullemanner” som vi holdt oss langt vekke fra. For eksempel den berømte ”øksemannen” nede i Fritznersmauet. Selv om det i grunnen var sjeldent at vi barn så særlig mye til denne øksemannen, så satt redselen for ham langt inne. En redsel han skapet i oss barn da vi så ham slå løs med sin skarpslipte øks på huset hvor han bodde. Han skrek og hylte, med en villskap som vi hørte de voksne kalte ”Delirium”. Når politiet kom, måtte de bruke køllene på ham før de klarte å dra ham inn i ”svartemaja”. Dermed var myten om øksemannen skapt på Nordnes. En myte som fortsatt sitter der selv om kanskje øksemannen og i alle fall huset i Fritznersmauet der han bodde, er borte for lengst.

På samme måten som øksemannen hadde vi en annen berømt ”fullemann” der ute på Nordnes, som var ennå mer befengt med redsel fra oss barn, enn den berømte øksemannen. Hans kallenavn er fortsatt så mye befengt med myter av redsel at vi lar det navnet ligge. Dette for og ikke å skape traumer for gamle Nordnesbeboere. Når vi barn hørte hans brøl ljome fra Nordnesparken gjennom gatene og inn i smitt og smau, var det et like sterkt signal til oss, som flyalarmen var under krigen, om å løpe hjem til mor.

Her på platået øverst i Nordnesparken hadde ølkongen sitt lille paradis der øl og middagspølsen forsvant ned i hans strupe.
Her på platået øverst i Nordnesparken hadde ølkongen sitt lille paradis der øl og middagspølsen forsvant ned i hans strupe.

I løpet av sekunder var gatene tømt for barn, for de visste at der nyttet det ikke å stå litt på avstand. Denne ”fullemann” hadde evnen til å løpe forover i fult firsprang, med en hastighet enhver kunne misunne ham, samtidig som han brølte og skrek. Det var et skremmende syn og senario for oss barn å se rusen på denne måten, men egentlig gjorde han gjorde aldri noen fortred.

Nå var det ikke disse to som dukket opp i tankene da jeg så dette bildet til Brosing. Nei det var en rolig ”fullemann” som gikk under navnet ”Ølkongen”. Navnet fikk han fordi han alltid kjøpte så mange av de store brune ølflaskene, såkalte ”Murere” Når ølkongen var utpå startet det ofte her i bakerbutikken i Nordnesveien der han kjøpte et Wittenberger brød. Så vandret han via Sparres gate til Haugsdal kolonial, oppe i Haugeveien. Der kjøpte han en halv meter med middagspølse som han hengte rundt halsen og deretter fylte han opp vesken sin med øl. Godt fornøyd vandret han på ustøe ben ut i Nordnesparken der alt skulle fortæres.

Denne dagen som dukket opp i hodet mitt ved å se bildet, hadde i midlertidig ølkongen forandret ruten, ja snudd den helt på hodet om en kan si det slik. Middagspølsen var handlet inn og hang som vanlig rundt halsen da han entret bakerbutikken, for å få sitt vanlige Wittenberger. I sin høyre hånd knuget hans fingre stramt rundt en brun pose, som vi tydelig nok var en flaske med brennevin.

Etter å ha plassert brødet han hadde kjøpt under sin noe svette armhule, begynte han å entre trappene som skulle føre ham opp i Nordnesparken, via Obsevatoriegaten. Da skjedde det som først fikk alle oss barn til å briste ut i latter. For vi så at ølkongens ustøe ben sviktet under ham i det han tok de første skrittene i trappen.

Veien som førte opp til Nordnesparken gikk via Observatoriegaten. Bildet er tatt i februar 1962 av Gustav Brosing. uib sin samling
Veien som førte opp til Nordnesparken gikk via Observatoriegaten. Bildet er tatt i februar 1962 av Gustav Brosing. uib sin samling

Det var som om vi så det i sakte film, lenge før sakte film var oppfunnet, da ølkongen nærmet seg trappen med kroppen og ansiktet. Behengt med en halv meter middagpølse rundt halsen, og med et Wittenberger under armen. Vi kunne samtidig se hvordan han løftet høyre hånd høyt i været der han hadde brennevinsflasken. Vi hørte klasket når han traff trappen med ansiktet først, omtrent samtidig som latteren runget fra oss barn, ispedd ølkongens forbannelse.

Latteren fra oss barn forstummet helt da han løftet hode og vi så hvordan blodet fosset fra hans ansikt. Ølkongen enset det ikke. Han vendte blikket oppover mot hånden der han holdt brennevinsflasken og ansiktet lyste liksom opp mellom alt blodet da han så flasken var hel. Sjanglende så vi ølkongen fortsett sin ferd opp trappene. Med en blodig halvmeter middagspølse rundt halsen og et flatklemt Wittenberger under armen, samt en rødbrunlig pose med en flaske brennevin, satte han kursen mot Nordnesparken. Dagen var reddet.

Med mine minner om de gamle ”fyllemannene” og ølkongens blodige ansikt, som både var skremmende og morsomme, så syntes jeg at rusen i dag er mye grovere, eller?

Jo, en kan trykt si at også rusen har stått i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell
Fredriksberg og Nordnes-trikken
Som fisken i vannet
Holbergsallmenningen og Christian Sundt
Vi hyller damegardens jenter
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar

Pinaren

En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen.

Inngangspartiet til Nordneshallen. Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavsien BA.
Inngangspartiet til Nordneshallen. Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavsien BA.

Det er i grunnen litt underlig hvordan enkelte bydeler kan ha et menneskelig forhold seg i mellom til de fleste som bor, eller har bodd der. Et forhold som i mange tilfeller er beundringsverdig. Nå vet ikke jeg om de nye bydelene får de samme relasjoner som den de gamle har.

Sjefen sjøl for Nordneshallen Ronny Knutsvik
Sjefen sjøl for Nordneshallen Ronny Knutsvik

Personlig så tror jeg ikke at dagens samfunn er slik at en liksom er tjommier med de fleste fra bydelen en bor i, eller at en godt vet hvem de er. Kan det være at i barna ikke lengre leker ute på sammen måten som vår generasjon gjorde det. Ja, jeg personlig er overbevist om at det, men kan selvsagt ta feil. I dag er der så mange andre tilbud og fylle tiden med. En kan se TV i tjuefire timer i døgnet, hvis en da ikke konsentrer seg om datamaskinen eller mobil telefonen.

Rikken og Laila, Knutsvik de to grunnleggerne av denne etter krigsslekten
Rikken og Laila, Knutsvik de to grunnleggerne av denne etter krigsslekten

Tidligere ble vi kjent på en annen måte, igjennom nærekontakt via lek som kattepinn, gjemsel, pikken, kastet på land, ut å gå på brannvakt og den mer vovete leken, kyss, klamp og klem. Alle disse utelekene gjorde at vi også ble kjent med foreldrene til alle i gaten, eller i det minste visste hvem de var. Det kunne være sladrerkjærringen, kjeftakjærringen, femøringen, gnitalusen, fylletryne eller andre kjente kalle navn, som vi ofte ikke turde si. Alle disse forholdene gjorde at vi liksom ble sveiset sammen og der alle kjente alle, slik det faktisk var på ”strilalandet”

Dette samholdet, eller kall det hva du vil, fikk vi tilsynegjøre da vi siste lørdag i september ruslet utover til Nordnes, eller ”Republikken” for å delta i dette tiåres store fest, ”Nordnesfesten” Det var i grunnen feiringen av republikkens idrettshall ”Nordneshallen” sitt 10 års jubileum, som var den egentlige årsaken til denne Nordnesfesten. Denne hallen hadde neppe sett dagens ”lys” uten mannen fra Bergen med det store hjerte for idrett og kulturliv Trond Mohn.

rosinen i pølsen for de dansetrengte, Tor Endresen og gruppen Salex
rosinen i pølsen for de dansetrengte, Tor Endresen og gruppen Salex

Takket værer initiativtakerne Nordnes Idrettslag og hallens styremedlemmer, og ikke minst med Nordneshallen store sønn Ronny Knutsvik i spissen, ble feiringen av hallens tiårsdag utvidet til å bli en generell Nordnesfest. Nå vet selvsagt ikke jeg hvem alle er som sto bak dette flotte tiltaket for alle som elsker denne praktfulle bydelen, men takk skal de ha alle sammen. Sjefen sjøl for Nordneshallen Ronny Knutsvik var dirigenten som ledet det hele i en trygg havn, sammen med de mange medhjelperne. Knutsvik er forresten kanskje det mest kjente navnet til Nordnes halvøen i dag. Ja på lik linje med den gang Nordnes store sønn Chr.Campell Andersen sitt navn var vide spredd.

at hvis ikke Märtha Louise akkurat denne dagen skulle feire sin førtiårsdag
at hvis ikke Märtha Louise akkurat denne dagen skulle feire sin førtiårsdag

Årsaken til det er ikke bare at vi i den eldre generasjonen kjenner Rikken og Laila, de to grunnleggerne av denne etter krigsslekten, ”steikanes” godt. Det er også alle dem som har tilknytting til republikken på en eller annen måte, og i særdeleshet Nordnæs Bataillon. Ja om etterslekten av de to hadde gått i korpset samtidig ville Nordnæs Bataillon hatt seks peletonger i stedet for fire. Ikke bare kjente vi det navnet, men da vi kom inn i hallen så satt de der alle de kjente ansiktene fra årtier tilbake. Det var som å treffe igjen gamle venner.

Samtalene summet omtrent som på gamle Børsen, både over og i mellom de enkelte bordene.
Da var det ikke til å unngå at de gamle kjelenavnene kom frem som, boyen, lilliken, snottaen, bayasen, nøffen, tusolaen, bayeren, maskotten, titen, skalken, bollen, piusen, fliffen, pillen, dansken, ja navner som klinget i øret og som fikk frem smilet. Navn som dem som var behengt med dem i oppveksten ikke hadde noe særlig imot, det bare var slik.

Da den tidligere Nordnesgutten Magne Larsen stilte med sitt fengende orkester ”Bryggesjauerne” fra ”Mølleren”
Da den tidligere Nordnesgutten Magne Larsen stilte med sitt fengende orkester ”Bryggesjauerne” fra ”Mølleren”

Da den tidligere Nordnesgutten Magne Larsen stilte med sitt fengende orkester ”Bryggesjauerne” fra ”Mølleren” ble blikket og ørene vendt mot scenen. En scene som så gutta som drev med ”standup comedian” overtok før selveste ”Spetakkel” entret scenen. Ja merkelig nok så liker jeg dem, selv om jeg er opp i årene. Til slutt kom selve rosinen i pølsen for de dansetrengte, Tor Endresen og gruppen Salex. Der gitaristen faktisk selv er Nordnesgutt født og oppvokst i Haugeveien.

Da tonen fra dem runget utover salen, var enkelte ikke sene om å komme seg ut på dansegulvet. Selv har jeg aldri regnet meg som noen Fred Astiare, og holdt meg derfor klokelig vekke fra dansen. Men jeg hadde det ”grådig gøy” for det. Ja det er neste utrolig hva en kan få for tre hundrede kroner, for utenom praten og underholdningen så var maten ”jusla” god.

”Spetakkel” entret scenen
”Spetakkel” entret scenen

Jo vi fra Nordnes er litt spesiell tror jeg. Jeg er hellig overbevist om at hvis tjuagutten i sangen om Fjellveisvisen hadde vært fra Nordnes, ja så hadde ikke ”tøyten” stukket av med han ”slyen” fra Laksevåg då de kom te Bellevue, Ja han med et handorgel under armen. Nei da hadde han nok Laksevågs strilen stått der ”endå” med sitt handorgel under armen. Men hvordan sangen som vi kjenner så godt da hadde vært er ikke godt å si. Jeg er også overbevist om at hvis ikke Märtha Louise akkurat denne dagen skulle feire sin egen førtiårsdag, så ville hun ha kastet glans over festen på Nordnes.

Jo Nordnes er noe for seg selv. La oss få en Nordnesfest til om fem år, for da klarer jeg en til før jeg blir……………………

Dag-Geir Bergsvik Knudsen.

LES OGSÅ. Klikk på linken

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell
Fredriksberg og Nordnes-trikken
Som fisken i vannet
Holbergsallmenningen og Christian Sundt
Vi hyller damegardens jenter
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar

Pinaren

En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Målet er nådd.

Nærmest til venstre Nordre Schreudersmug 6 der etter nr. 8. Til høyre nr. 11 der Oscar Strømme hadde sin lille kolonial. Smauet som ligger igjen er fra der den lille gutten eller jenten er og opp til Nykirkens Aldershjem, som vi ser mit imot. Bildet er tatt av Gustav Brosing den 1. februar 1961 og er i UIB sin samling. Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA
Nærmest til venstre Nordre Schreudersmug 6 der etter nr. 8. Til høyre nr. 11 der Oscar Strømme hadde sin lille kolonial. Smauet som ligger igjen er fra der den lille gutten eller jenten er og opp til Nykirkens Aldershjem, som vi ser mit imot. Bildet er tatt av Gustav Brosing den 1. februar 1961 og er i UIB sin samling.
Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA

Ja nå er vi der ved målet, til glede for mange som skal rusle forbi å lese litt om hva som en gang var. Gjennom en liten bit Nordnes historie ført i pennen av undertegnede i juni 2010. Etter at min gode venn Roy Løvaas under en av våre mange rusleturer viste meg restene av et gammel Nordnes smug. En historie Bergensavisen, eller BA, fulgte opp og som de kalte ”Smauet som forsvant”.

Smauet i dag.En bør gå ut å se på dette strøket. Klikk på bildene så blir de større. Foto Roy Løvaas
Smauet i dag.En bør gå ut å se på dette strøket. Klikk på bildene så blir de større. Foto Roy Løvaas

Smauets navn var Nordre Schreudersmug. Et smau som fortsatt lå der med dens gamle brosteins legging, og med sitt gamle gjerde. Et gjerde som var en nødvendighet for alle dem som opp i gjennom tidene har klamret seg fast til rekkverket, mens de med ustøe ben forserte smauet en såpeglatt vinterdag.

Det var nesten ikke til å tro at denne gamle delen fortsatt lå der, om enn ikke et som et levende bevis, men som et levende bevis i form av håndverkere som la disse brosteinen. Denne brosteinslegging ble sannsynligvis lagt i dette smauet etter storbrannen i 1756, og som nå over 250 år senere fortsatt ligger der. Ja det var riktig en ”En skatt” som jeg også kalte artikkelen jeg skrev som jeg la ut på min blogg i fjor.

Faksimilen i BA om bydelslederen i Bergenhus den 16. august 2010
Faksimilen i BA om bydelslederen i Bergenhus den 16. august 2010

Målet vårt ble å få opp igjen et skilt som fortalte smauets navn, og litt info om selve smauet. På denne måte kunne vi også få bevare denne lille stumpen av et tidligere smau. Vi syntes ikke det var for mye å kreve fra kommunen som rev hele dette strøket på 1960 tallet. Et skilt som ville glede alle gamle Nordnes-beboere og andre undrende som passere dette stedet.

BA fulgte opp saken for at vi skulle kunne nå målet. Gleden ble derfor stor da de bare noen dager etter da netteredaktøren til BA, Eva Johansen kom ut med overskriften ”Håp for smau på Nordnes” Innlagt i historien lyste ansiktet til lederen for bydelsstyret i Bergenhus Asle Steiestøl Wingsternes fra partiet Høyre opp.

Het står dagens huseier Jorunn Ohnstad og hennes sønn i smauet som nå skal får sitt navn tilbake. Skiltet skal henges opp på veggen til høyre. Eget foto
Het står dagens huseier Jorunn Ohnstad og hennes sønn i smauet som nå skal får sitt navn tilbake. Skiltet skal henges opp på veggen til høyre. Eget foto

Han hadde fattet interessen for saken da han leste om den i BA, og ville gjerne jobbe med saken. For han hadde gått så mange rusleturer selv i dette strøket, siden han bor på Nordnes, og fundert på hva dette var. I følge samme intervju hadde den godeste Høyrepolitikeren Asle Wingsternes allerede tatt skriftlig kontakt med byråd Lisbeth Iversen for å få plass til et skilt der smauet en gang lå. Også Bergens og Nordnes store sønn, forfatter Gunnar Staalesen ga oss en uforbeholdene støtte gjennom BA som vi satte stor pris på.

Ikke rart gleden var stor for oss som hadde startet denne saken, samt alle andre gamle Nordnes-beboere som er glad i sin bydel, enten de bor der, eller har bodd der. Det viste alle tilbakemeldingene vi fikk etter at saken sto første gang i BA. Men så stoppet det liksom opp den fyrige Høyrepolitikeren, som etter historien i BA ikke lengre var å få i tale på noen slags helst måte. Om det bare hadde vært et PR fremstøtt for bydelslederen for Bergenhus, og ved det få et bilde av seg i avisen, vet ikke vi, men det var jo underfunnig synes vi at han bare forsvant.

Her er skiltet kommet opp og de to initiativtakere, Roy Løvaas til høyre og undertegnede til venstre, bivåner det hele. Erik Ivarsin Blindheim hans hjemmeside klikk her. Foto Knut Georg Flo
Her er skiltet kommet opp og de to initiativtakere, Roy Løvaas til høyre og undertegnede til venstre, bivåner det hele. Erik Ivarsin Blindheim hans hjemmeside klikk her. Foto Knut Georg Flo

Roy fikk i stand et møte med Byantikvar Siri Myrvoll som tente på ideen og ba oss sende inn en søknad. Glede var igjen stor da skiltoppsettet ble innvilget og de samtidig ville betale den lille summen skiltet kostet. Skilte måtte vi sette opp selv, og det måtte lages i en form og skrift som er lik tilsvarende skilter rundt om i Bergen.

Her er skiltet kommet opp og de to initiativtakere, Roy Løvaas til høyre og undertegnede til venstre, bivåner det hele. Foto: Erik Ivarson Blindheim hans hjemmeside klikk her
Her er skiltet kommet opp og de to initiativtakere, Roy Løvaas til høyre og undertegnede til venstre, bivåner det hele. Foto: Erik Ivarson Blindheim hans hjemmeside klikk her

Vi er evig takknemlig for at Siri Myrvoll støttet saken vår, uten henne og ikke minst Bergensavisen, hadde vi neppe fått opp dette minnesmerke. Et minnesmerke som nok vil glede alle som vandrer forbi i Fredriksbergsgaten. Vi må også få takke eieren av huset som skiltet skal henge på, Jorunn Ohnstad i Fredriksbergsgaten 17. Så onsdag den 24. august i det herrens år 2011 ble skiltet kl. 1230 hengt opp på husveggen til Fredriksbergsgaten 17 som viser til at her gikk Nordre Schreudersmug ned. Og der en også kan se den vakre brosteins legging som de gjorde en gang på 1700 tallet. Takk alle som bidro.
Les også Knut Georg Flo sitt bidrag både i bilder og i levende bilder Smauet som gjenoppsto

Dag-Geir Bergsvik Knudsen og Roy Løvaas.

LES OGSÅ. Klikk på linken

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell
Fredriksberg og Nordnes-trikken
Som fisken i vannet
Holbergsallmenningen og Christian Sundt
Vi hyller damegardens jenter
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar

Pinaren

En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside