Kategoriarkiv: Nøstet.

Fløyen Konger og Keisere.

bilde-1-til-floyen-konger-og-keisere-2

Her står jeg å kan ikke annet. Bildet er arrangert av Erik Ivarson Blindheim Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA

Noen av oss, ja svært mange av oss går ut på dato på en måte etter hvert som årene går, eller snarer flyr av gårde. Som oftest er det alderen som gjør at andre ikke vil høre på det som kommer fra en gammel sjel, eller fra hjerte for dem som har det. Ja du leste riktig, for det er ikke alle som har hjerte, men de kan likevel være like sårbar som dem som har det. De uten hjerte kan også føle den samme kjærligheten og de samme smertefulle livserfaringene, som brer seg innover en, uten at det vises.

Kan du se når noen har det hjerteskjærende dårlig med seg selv? Nei det tror jeg ikke, men du kan se om forfatningen er dårlig, og på den måten være klar over når du bør trøste. Det er rart i grunnen, men mange skynder seg forbi når en ser at forfatningen er dårlig. Ja i særdeleshet når en er gammel, og en tror at de bare vil snakke om ting en har hørt så mange ganger før. Det kan da ikke koste så mye å stoppe opp, ja om enn bare for en liten staket stund. Selvsagt kan jeg skjønne at en har det travelt, enten det er på vei til jobb eller skole, og kanskje skal nå buss eller Bybanen, men likevel!

Ja ungdomstidene er så herlig på mange måter for da skjer alt. Ja en er liksom udødelig når en er ung. Alle har liksom bruk for de unge til forskjellige gjøremål. Det kan nesten bli for mye. Død og skroting er noe som hører de gamle til. Noe som de helst ikke vil blandes inn i for det blir så hjerteskjærende, ja der kom det igjen ”hjerteskjærende” At de helst ikke vil blandes inn i død og elendighet, kan en jo godt forstå for slik var vi også en gang. Når en er ung så er det som om vi lever etter ordene til den store Mester Jesus som sa; ”La de døde begrave de døde” men det var jo ikke sikkert han mente det ordrett, eller?

Jeg ser ofte de unge danse forbi mens adrenalinet bobler over og tyter ut av munnen, for de har så mye å snakke om. Det må gå så fort for ellers kan de glemme noe som kan ødelegge historien og dermed får adrenalinet til å synke. Ja det er så herlig å se at en for lyst til å slå følge, men det er vel for mye forlangt, og en ville knapt nok ha klart å holde følge. Da kunne det være letter med dem som snart er i middelaldrende. Der ser jeg tydelig at adrenalinet har sunket betraktelig og at tempoet har avtatt og munnene er mer igjen. Men de gamle, pensjonister og sånn, som går forbi har tid til å stoppe opp å se, beundre og drømme. De har også en gang boblet over av tiltakslyst og iver i sitt virke. En gang boblet adrenalinet over hos dem også.

Kong Haakon og Droningen går i land på Sykkerhusbryggen i 1906. UIB sin samling
Kong Haakon og Droningen går i land på Sykkerhusbryggen i 1906. UIB sin samling

Fordi om vi er blitt gamle så kan vi ha drømmer og håp for fremtiden. Jeg har ikke alltid sett slik ut selv om det kan være vanskelig å se det i dag. En gang var også jeg en promenert sak som alle svermet rundt. Hvis dere tror jeg har stått her i all tid og hengt helt nedslitt og der alderdommen lyser, ja da tar du feil. En gang var jeg skinnende fin i min hele sorte drakt, der to flott krystall lamper lyste opp hele min flotte kropp. Ut fra min kropp både på min høyre og venstre side hadde jeg beskytelses skjermer i en hel blank farge av sort med en stripe av hvitt slynget rundt det hele.

Med pisken i hånden satt min stolte herre iført sin flotte flosshatt og ikledd i sin, ja det som vi Bergensere sier ”kjøss meg i ræven frakk” Foran oss fastspent i vognene sto de to flotteste hvite hestene du kunne tenke deg. Hans blankpolerte støvler var så blanke at det var mulig å speile seg i dem. Den gang stoppet alle opp for å beundre meg å snakke pent om meg, ja min flotte stramme herre også selvsagt.

Kanskje du i dag ville ha blitt litt imponert av meg når jeg kan fortelle deg at på meg har de edle bakdeler av både Konger, Dronninger og Keiser satt og gnikket seg, ja om du bare hadde gitt meg litt av din tid. Hvor tror du jeg sto i 1906 da Norges nye Konge og Dronning satte fotene ned for første gang i Bergen? Jo da sto jeg og min herre klar på Sukkerhusbryggen for å transportere dem på sin historiske ferd gjennom byen over alle byer, Bergen, tiljublet av titusener søndagskledde bergensere.

Kongen og Keiseren møtes på Fløyens topp. UIB sin samling
Kongen og Keiseren møtes på Fløyens topp. UIB sin samling

Hvis du ikke tror at jeg har sett det meste av Bergen, ja da skal du tro om igjen. For i 1909 satte den berømte Tyske Keiser Wilhelm seg på spannet, for at jeg skulle transportere majesteten opp svingene til Fløyens topp. Der keiseren skulle treffe vår konge, Haakon den syvende, og sammen skulle de beundre vår by fra oven.

Men i dag står jeg her til ingen nytte, ingen vedlikeholder meg så alle kan se at jeg er slitt og veldig gammel. Neste gang du går forbi, eller skal på ”Kunst og Antikk markede i Nøsteboden” selv om det ikke blir før til neste år, så stopp opp litt. For jeg har så mye historie i meg om Fløyen, konger, dronninger og keisere og ikke minst utviklingen av vår vakre by.

Jeg er innforstått med at alt har sin ende, men la ikke mitt endelikt bli slik jeg står i dag, gammel, slitt og uten tilsyn. Det er en bønn jeg har felles med svært mange andre gamle både med og uten hjerte.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Fløyen Konger og Keisere
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

 

To Konger.

Maleri av kroningen av den Dansk-Norske kongen og Fuglekongen Christian Quart i 1596 Laget av Erik Ivarson Blindheim Klikk på bildene så blir de større. Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA
Maleri av kroningen av den Dansk-Norske kongen og Fuglekongen Christian Quart i 1596 Laget av Erik Ivarson Blindheim
Klikk på bildene så blir de større.
Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA

Ja så var tiden igjen kommet til å feire en av årets store begivenheter i Bergen ”Den Europeiske Språkdagen” som feires hvert eneste år på Nøsteboden den 26. september. Slik det også feires i over 40 land i hele Europa på denne dagen. Det er jo fjerde året denne feiringen foregår på Nøsteboden, der den vanlige Bergenser blander seg i skjønn forening med enkelte prominenser, som enten er invertert eller bare dukker opp for å bivåne det hele.

Kong Christian Quart døde nesten 71 år gammel
Kong Christian Quart døde nesten 71 år gammel

Det er dagen der det også deles ut ”Stammtisch bord” til mennesker som av en eller annen grunn har fortjent det i en eller annen form. På Stammtisch bordet festets der en plate der navnet til den som er tildelt bordet er inngravert. Under fjordårets begivenhet ble også den eldgamle skytekonkurransen ”papegøyeskyting” tatt opp under seremonien til Den Europeiske Språkdagen, men dog etter at seremonielle med Språkdagen er ferdig. Siden det i år er andre gang det skal gjennomføres en papegøyeskyting, blir det på eldgammelt Bergensk vis en tradisjon. Som de fleste Bergensere vet så blir ting som gjennomføres eller feires i vår vakre by en tradisjon når det er gjort ”hele” to ganger.

Denne gamle skytekonkurransen som tre tyske håndverkere tok med seg fra det sentrale Europa i 1497 var populær helt til den forsvant i organisert form i 1667. Dette siste året for den perioden ble stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve utropt til Fuglekonge. Fuglekonge tittelen var et navn seierherren av konkurransen fikk, etter at Kong Christian Quart deltok og vant i år 1599. At en slik kongelig personlighet deltok i denne gamle ærverdige papegøyeskutingen, gjorde den Bergenske papegøyeskytingen berømt over store deler av Europa.

En konge som ble høytidlig kronet som konge av Danmark og Norge i året 1596 bare tre år før han ble hyllet som Fuglekonge i Bergen. Christian Quart var formelt konge i 60 år da han døde i februar i 1648, men i realiteten var det 52 år. Nå var Christian Quart velkjent i Norge før han ble kronet. For allerede i 1591 bare fjorten år gammel ble han hyllet som konge av den norske adelsstanden og andre framtredende borger i Oslo.

Ulrik Fredrik Gyldenløve malt av Wolfgang Heimbach Fredriksborg slott
Ulrik Fredrik Gyldenløve malt av Wolfgang Heimbach Fredriksborg slott

Denne reisen til Norge og Oslo den gang i 1591 gjorden den fremtidelige kongen av Danmark og Norge, samt Fuglekongen av Bergen, levende opptatt av landet vårt og mente at landet innholdt stor rikdommer. Opp i gjennom årene besøkte han Norge svært så mange ganger, men det strides om hvor mange ganger. Størst påvirkning av hans besøk, foruten at han vant og satte navn på Papegøyeskytingen i Bergen, var at han i 1624 etter en stor brann i Oslo stakk ut en nytt byanlegg. Med det forandret han navnet på Oslo til Christiania. Et navn byen skulle ha de neste tre hundrede år.

I følge informerte kilder levde kongen et utsvevende liv og måtte ofte nærmest døddrukken hjelpes i seng. Men til hans pris skal det sies at han allikevel ikke var noen syvsover, for han var oppe før solen sto opp, klar til dagens innstats. Saken var vel den at han ikke var mer drikkfeldig enn ”fintfolk” flest var den gang. Hvis sladderen om hans drikkfeldighet var riktig kan en jo undres seg på hvordan han klarte å få 24 barn, selv om det var med fem forskjellige kvinner. Kong Christian Quart døde nesten 71 år gammel. Udødelig gjort ved å gi sitt navn i tre hundrede år til Norges nåværende hovedstad. Og ikke minst at han ga navnet ”Fuglekongen” til den berømte papegøyeskytingen i den gang Nordens største by, Bergen.

Formand af ”Det Bergenske Skyde- Selskab af 1769” Dag-Geir Bergsvik Knudsen med papegøyen på staken. Foto: Bendik Støren
Formand af ”Det Bergenske Skyde- Selskab af 1769” Dag-Geir Bergsvik Knudsen med papegøyen på staken. Foto: Bendik Støren

Etter at den Dansk- Norske konge og Fuglekongen Christian Quart døde i 1648, gikk det bare nitten år før det også ble stille om papegøyeskytingen og kåring av nye Fuglekonger. Etter nesten nøyaktig hundrede år dukker den opp igjen i 1769 i en ny prakt. Denne gang i form av en forening ”Det Bergenske Skyde- Selskab af 1769” som ble ledet av to direktører med en stiftsmann som dens høye beskytter. Men etter at bakermester Søren Martens ble Fuglekonge i 1824 blir det igjen helt stille, helt frem til år 2010, altså nesten to hundrede år.

Under forberedelsene til Den Europeiske Språkdagen i 2010 ble der nedsatt en komité med det for øye å gjenreise den ærverdige foreningen ”Det Bergenske Skyde- Selskab af 1769”.
Da ble det utpekt en ny Formand af ”Det Bergenske Skyde- Selskab af 1769” av den høyverdige bestyrelsen til foreningen. Den nye formand ble innsatt frem til år 2012. Etter den tid vil den høyverdige bestyrelsen avgjøre om han skal innsettes for to nye år, eller en annen utnevnes i hans sted.

På den måte ble den gamle konkurransen med papegøyeskyting, med røtter helt tilbake til år 1497, gjenopptatt for å kåre den første Fuglekongen siden bakermester Søren Martens ble Fuglekonge i 1824. Så etter at den offisielle delen av feiringen til Den Europeiske Språkdagen var ferdig, vandret mange ut fra Nøsteboden for å delta i den første papegøyeskytingen på nesten to hundrede år.

den aldrende malerkunstneren Laurie Grundt Foto. Bendik Støren.
den aldrende malerkunstneren Laurie Grundt Foto. Bendik Støren.

Været var nydelig og alle beundret det flotte papegøyen som var tjoret fast til sin stake slik det på eldgammelt vis skulle gjøres. Den flotte profesjonelle buen og pilene var utlånt av butikken ”Våpen Søilen” som også er en av foreningens beskytter. For dem som ikke traff selve papegøyen så kunne en treffe blinken som lå bak papegøyen. Oppmøte var upåklagelig. Der var over førti menn og kvinner som deltok i den ærverdige konkurransen.

Konkurransen var stor mellom de aller beste, men også outsiderne gjorde sitt til at det ble en opplevelse få vil glemme. En fikk se mye rart av skyting med det var jo ikke så underlig for det var jo nesten to hundrede år siden sist. Som da den aldrende malerkunstneren Laurie Grundt steg frem og tok buen som om han aldri hadde gjort annet, men han gjorde en fatal feil. Han la pilen med spissen inn i buestrengen med det resultat at pilen falt ned like foran ham. Han forspilte dermed sine sjanser til å bli den nye Fuglekongen. Så var den kvinne som like godt snudde selve buen den feile veien. Ja hadde ikke dommerne gjort anskrik så kunne hun ha skutt seg selv, om det skulle være mulig. For alle gjaldt regelen om at en bare fikk skyte en pil.

Konkurranse ble hard da de store kanonene skulle skyte. Det ble en tøff batalje til slutt mellom ”Det Glade Bergen” sin Oldermann Bård Kjersem og Fav sin mann Arne Veidung.
Oldermannen traff papegøyen midt i hjertet, og med det var han sikker på å ta seieren og å bli kronet som Fuglekonge. Men det var ikke nok for Arne Veidung traff kronen på papegøyen som var hovedmålet og symbolet for navnet Fuglekongen. Med det nøyaktiget treffet vant han hele papegøyeskytingen.

Her gratuleres Arne Veidung til høyre som Fuglekongen av 2010 av Oldermann Bård Kjersem til venstre. Foto. Bendik Støren.
Her gratuleres Arne Veidung til høyre som Fuglekongen av 2010 av Oldermann Bård Kjersem til venstre. Foto. Bendik Støren.

Arne Veidung ble det første Fuglekongen siden 1824 en tittel som også Kongen Christian Quart hadde, og som han satte navnet på i 1599. Nå skal det bli spennende å se hvem som blir Fuglekonge i år. På bakgrunn av at kvinnene slapp til for første gang, har bestyrelsen bestemt at det for første gang skal kåres en Fugledronning. Nå er det ikke slik at en trenger å ha blått blod i årene for å vinne disse hederstitlene ei heller trenger Fuglekongen og Fugledronningen å bo sammen.

I fjor var pressen veldig aktiv under konkurransen både i form av tv og aviser, for å fremme denne gamle tradisjonen som ble gjenopptatt denne dagen. Fuglekongen Arne Veidung ble høytidlig intervjuet av begge media og det ble kringkastet over det ganske land. ”Det Bergenske Skyde- Selskab af 1769” teller i dag 29 aktive medlemmer, men alle er velkommen til denne høyverdige konkurranse og til å bli medlem.

Måtte de beste vinne årets papegøyeskyting på Nøstet. Vel møtt den 26. september.

Også papegøyeskytingen har stått i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Fløyen Konger og Keisere
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

 

Nødhjelpen og Jansonbryggen.

eriks-merket

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større

Dette bildet kan for mange kanskje virke litt ukjennelig, selv om de fleste nok vil vite hvor bildet er fra når en viser til det. Bildet er forøvrig tatt i august 1957 av en av Bergens mest kjente amatørfotografer, Gustav Brosing. Gustav Brosing var en fotograf som vandret rundt i Bergen og fotograferte de fleste bymiljøer. Dette til glede for ettertiden og en god dokumentasjon for det som en gang var. Her har han tatt bilde fra en vinkel som viser en gammel slitt sjøbod og to velbrukte prammer i regi av Bergen Havnevesen.

Hovedbildet som jeg skriver ut fra, tatt av Gustav Brosing 14. august 1957. Vi ser tydelig i bakkant Nødhjelpen under bygging
Hovedbildet som jeg skriver ut fra, tatt av Gustav Brosing 14. august 1957. Vi ser tydelig i bakkant Nødhjelpen under bygging

Denne sjøboden er i dag nesten helt restaurert og går under navnet Nøsteboden. Nøsteboden er den siste sjøboden som sto igjen på Nøstet, og som nå etter iherdig arbeid er bevart for ettertiden. Det er tydelig at det en gang var en liten vik langs Nøstebodens vestside. En vik som dermed skaper en naturlig kai på dens andre side, der prammene ligger fortøyet.

Så naturlig var nok ikke denne kaien oppstått likevel. Den ble bygget i sin tid av Dankert Krohn. Kaien, eller bryggen, ble sammen med Nøsteboden kjøpt av Herman Didrich Janson rundt 1807 fra Krohn familien. Bryggen ble senere rundt 1865 kjøpt på auksjon av det som i dag er bedre kjent som Bergen Havnevesen. Bryggen hadde faktisk navnet etter gamle ærverdige Herman Didrich Janson, navnet var ”Jansonbryggen” helt frem til den etter sigende ble ulovlig revet rundt 1980.

Nøstetorget i august 1957 da det fortsatt fantes vanntrau for arbeids hestene i Bergen. Foto Gustav Brosing
Nøstetorget i august 1957 da det fortsatt fantes vanntrau for arbeids hestene i Bergen. Foto Gustav Brosing

Denne ettermiddagen lå en av Havnevesenets mudderprammer fortøyet til Jasonbryggen.
Mudderprammen som med sitt store hjul dro opp bøttene med mudder fra sjøbunnen, for så å bli tippet ned i det store åpne rommet i prammen. Fremfor mudderprammen ligger en av Havnevesnets arbeidsprammer, som var et vanlig syn på 1950 tallet. To båter, om en kan si det om disse prammene, som trafikkerte Bergen sin sjølinje i sitt arbeid for å vedlikeholde Bergens vakre sjølinje.

Lengre fremme ser en tregjerdet som den gang rammet inn Havnevesnes område i dette strøket. Nøstet var kanskje det eneste stedet som var inngjerdet, i motsetning til i dag da nesten hele havnen i Bergen er inngjerdet. Det sies at tregjerde fortsatt er i bruk, men da som veggpanel. Utenfor gjerdet kan en se den gamle trehusbebyggelsen i Nøstegaten.

Oversikts bilde av Nøstet, en ser tydelig gamle Sydnes sjøbad til høyre i bildet. UIB sin samling Widerøes flyveselskap
Oversikts bilde av Nøstet, en ser tydelig gamle Sydnes sjøbad til høyre i bildet. Fra ca 1936 UIB sin samling Widerøes flyveselskap

Langs huset til høyre smyger Rognesmauet seg oppover mot Håkonsgaten, selv om en vanskelig kan kalle det for et smau lengre. Husene på venstre side er borte for godt, en bebyggelse som en gang var en del av Oldersmauet. Området og grunnen disse husene sto på, er i dag blitt hovedveien til Klostergarasjen og Sentrum. Selv om dette området er omgjort til bilvei, må en få berømme de rette instanser for hvor vakkert det er gjort i de tilstøtende områder.

Minneplatene på Engen sykehjem. Eget foto
Minneplatene på Engen sykehjem. Eget foto

Kunne en denne dagen ha sett et stykke til venstre for dette bilde, ville en se arbeidshestene som sto og drakk vann fra det flotte vanntrauet på Nøstetorget. Disse flotte vanntrauene forsvant en gang på 1960 tallet, for da hadde bilene overtatt helt. Bak de gamle husene kan en se den nye tiden i Bergen, som er i ferd med å reise seg. Det store bygget som ble bygget inn mellom alle de små husene i og rundt Baneveien, skulle bli det som vi i dag kjenner som Engen sykehjem.

Det var ikke første gangen det ble bygget sykehjem, eller sykehus på disse områdene. Allerede i 1754 startet de sykehus i dette området. Tar man seg en liten tur ned til Håkonsgaten 1 kan man lese følgende på minneplaten som henger på veggen:

Inscription over Bergens Sykehuus. 
Skjønt sunhed kjøpes ei for penge.
Dog mange saar til salve trænge og megen salve koster guld.
Her skulde flere syges pleie.
Formilde smertefulde leie.
Om denne blok blev ofte fuld.
Biskop Johan Nordal Brun 1745-1816.

Den lille kirken eller kapellet som ligger i Baneveien men tilsluttet Engen sykehjem. Eget foto
Den lille kirken eller kapellet som ligger i Baneveien men tilsluttet Engen sykehjem. Eget foto

Da de reiste et nytt sykehjem i 1957 skulle det inneholde ikke bare et sykehjem, men også en liten kirke. Viktigst for folk flest i Bergen var at deler av første etasjen var satt av til det som ble kalt ”nødhjelpen”. Inntil dette bygget ble åpnet en gang i 1958 hadde ”nødhjelpen” hatt kummerlige forhold i den gamle bygningen i All Helgensgate. Der hvor også Politistasjonen holdt til. Dette bygget lå på andre siden av gaten en der dagens Politistasjon ligger. Nødhjelp var ingen selvfølgelighet slik vi kjenner det i dag, men så hadde vi også huslegen den gang, som kom til alle døgnets tider.

I dag har ”Nødhjelpen” eller det som heter ”Legevakten” flytte fra lokalene i Håkonsgaten til en gang mer tidsriktige lokaler, som igjen begynner å bli innhentet av tiden. Jo, Nøstet er i dag i ferd med å reise seg til sin fortids prakt. Forsvinner Bergen Havn fra Dokken vil nok dette området følge etter.

Jo ting er i endring også på Nøstet.

En artikkel i Siden Dengang

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Fløyen Konger og Keisere
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

 

 

 

Clock around the «Rokk» på Nøstet

Bak de høye gjerdene for Jägermeister- hytten til St. Hubert, og ute ved det nye Sydnes sjøbad, fant vi utøvede kunstnere. Klikk på bildene så blir de større.  Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen. Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA.
Bak de høye gjerdene for Jägermeister- hytten til St. Hubert, og ute ved det nye Sydnes sjøbad, fant vi utøvede kunstnere. Klikk på bildene så blir de større. 
Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen.
Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA.

Tiden forandrer seg. For de fleste som har reist litt rundt omkring, så har en kanskje lagt merke til stedets særegenhet, eller andre aktiviteter. Ja ofte er det gjerne slike særegenheter man ser etter, hvis en da ikke er for opptatt av å sole seg, eller andre avslappende tiltak. Vi nordmenn er litt rare slik, syntes nå jeg. Ting vi ser utenfor landet vårt, og som vi syntes er både eksotisk og spennende, er ofte noe vi rister på hodet av, når vi ser tilsvarende hjemme. Forskjellen ligger i forkledning og måten slike kuriositeter blir forvaltet på, og i gjentakelsen.

la oss beholde denne tradisjonen. Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen
la oss beholde denne tradisjonen. Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Det er ”der hunden ligger begravet” som en sier, i forvaltingen og gjentakelsen av det en gjør. Der har heldigvis vi Bergensere lært noe, som kanskje gjør oss mer internasjonal en de fleste rundt omkring i vårt lille land. For oss blir det å gjennomføre en kuriositet mer enn to ganger, en tradisjon. En tradisjon som vi med glød og iver, og med den største selvfølgelighet prøver å opprettholde. Det er ikke for ingen ting at buekorpsene har overlevd i over 150 år, det har noe med tradisjonen å gjøre.

Selv dem som syntes at buekorps er noe tull, kan en være sikker på ville savne dem den dagen en bare høre subbene føtter med spinkle hurra rop. Nå kan en likevel være sikker på at marsjering og tromming fra buekorps er noe vi vil fortsatt høre de neste 100 år, uansett om korpsene ble nedlagt umiddelbart. Det ville alle gamlekarene til alle buekorpsene sørge for, så den tradisjonen bekymrer meg ikke.

kunst og møbler til salgs, om bilen var til salgs? Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen
kunst og møbler til salgs, om bilen var til salgs? Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Ut på høsten i fjor for eksempel, ja faktisk den 26. september, var jeg til stede på en slik sak som akkurat der og da var blitt en tradisjon. Stedet var i Nøsteboden der det for tredje gang ble avholdt den Europeiske Språkdagen. Det er en tradisjon som det etter hvert er begynt å gå gjeteord om, og det Europeiske språket og samhørighet mellom nasjonen er satt i høysete. Jo vi kan hvis vi vil, og dette ville vi.

Siden jeg er Bergenser og opptatt av tradisjoner så er jeg alltid våken for de nye som dukker opp. Selv om jeg til syvende og sist er en sidrumpet nordmann med nedtrukket nisselue, lukket for alt nytt, ja det er vel slik mange mener vi er, kanskje mest oss selv. Her på søndag tuslet ”Kånemor” og jeg en liten søndagstur nede på kaien der både Konger og Dronninger, samt Keiser og all verdens geistlige har vandret før oss, nemlig på Nøstekaien. Det at de steg i land der nede var også en tradisjon, men i dag er den brutt. Dessverre.

mye fint å se. Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen
mye fint å se. Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Da vi tuslet der ble vi oppmerksom på at der foregikk noe borte ved den enste sjøboden som er igjen på Nøstet. Den som ble reist for over tre hundrede år siden, som nå er reddet for ettertiden av mennesker som er glad i våre gamle bygninger og dens historie. Da vi kom bort der var det et kunst- og antikkmarkede som var i gang der. Et marked som kan og bør bli en tradisjon her i Bergen. På lik linje med hva vi selv har sett i det store utland. Ikke bare fordi at det var andre søndagen at markedet holdt sine dører åpent, men også fordi Bergen bør være velsignet med et slikt marked for kunst og antikk.

Bak de høye gjerdene for Jägermeister- hytten til St. Hubert, og ute ved det nye Sydnes sjøbad, fant vi utøvede kunstnere i alle aldre og antikvitetshandlere med kunst og møbler, som overasket de fleste som var innom. Der nede fant vi en gammel rokk, du vet dem som de spinte garn på en gang i tiden. Det var en gjenstand som en kunne tenke seg av flere årsaker, først selvsagt dens affeksjonsverdi.

Clock around the “Rokk” foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen
Clock around the “Rokk” foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Dernest at en kunne se at eieren en gang i tiden hadde montert på en oljelampe for at hustruen, eller kanskje budeien, skulle se hva de gjorde. Senere da de nye tidene også satte de anvendelige oljelampene på hyllen, gjorde eieren den om til en vanlig glødelampe. På den måtte kunne kvinnene fortsette å spinne garn også inn i vår tid, den blir liksom aldri unyttig. Men sist søndagen på kunst og antikkmarkede ved Nøsteboden sto rokken så sørgelig alene å ventet på en nye eier, kanskje det blir deg.

La oss sørge for at dette kunst- og antikkmarkede som er åpen hver søndag fra 1300 til 1700 forblir et marked i Bergen og får røtter i de velkjente bergenske tradisjonene, vi trenger det.

Ta en titt selv, jo Bergen er i endring.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Fløyen Konger og Keisere
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Passering av linien mellom Vågen og Puddefjorden.

Et autentisk bilde av historiker Tryggve Fett i det han bringer den historiske kassen i land på Sukkerhusbryggen. Klikke på bilde så blir det større Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen (BA.
Et autentisk bilde av historiker Tryggve Fett i det han bringer den historiske kassen i land på Sukkerhusbryggen. Vinbispen i Det Glade Bergen innfelt. Bildet er laget av Erik Ivarson Blindheim Klikke på bilde så blir det større
Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen (BA.

Vi sto der nede på en av Bergens kjente kaier, om ikke den mest kjente så i alle fall en av dem, Sukkerhusbryggen. Nå var ikke kaien overfylt av feststemte Bergensere, som vanlig er når vi Bergensere skal markere noe. Det må en kunne skylde på været, for ventetiden kan virke lang når temperaturen har passert minusgrensen for lengst, og det i tillegg er en litt flau vind i luften.

Det var som om kamera hadde limt seg fast i hånden, på samme måten da vi som barn la tungen inntil et stålgjerde og tungen hang igjen i stålet, når temperaturen var hinsides all fornuft. Akkurat da jeg sto der irriterte jeg meg over at jeg hadde gått fra hanskene, de med den gode varme fleece innleggen på innsiden.

Da jeg så Bergens mest kjente og kjære sjøfarkost på Bergens havn, nærme seg i horisonten med tente lanterner, grep jeg ennå hardere om apparatet. For liksom å få varme nok i fingrene til at jeg ville klare å trykke på utløserknappen, slik at jeg kunne få mine bilder til minne om dette historiske øyeblikket for Bergen sine edle dråper, kalt Bergens Akevitt. Jeg merket at spenningen steg i takt med at farkosten nærmet seg på alle som var møtt frem.’

Beffen nærmer seg i det fjerne vi ser de to små lysene.
Beffen nærmer seg i det fjerne vi ser de to små lysene. Eget foto

De fleste er kjent med at Linie-Akevitt må gå over Ekvator for å få den rette smaken og fargen. Denne formen for smakspåvirkning har foregått i over hundrede år, mest kjent under navnet til Løiten. Det var de gamle seilskutene som på en måte skapte navnet for denne typen drikke, ved sine bevegelser og temperatur svingningene i det de passerte Ekvator, som igjen påvirket både smaken og fargen. Årsaken til denne oppdagelsen er kanskje ikke kjent for de fleste.

Det var mange årsaker til at de gamle seileskutene hadde akevitt lagret i tønner av typen eike-fat ombord på sine seilaser. De var en del av lønnen, både for offiserer og mannskap, ja til og med til legemiddel mot sjørbuk, og ikke minst som eksportvare. Så hadde det seg slik at et eike-fat med akevitt forble udrukket, om det var mulig, som hadde vært ”over linien”. Over linien var et uttrykk som sjøfolk brukte når skipene passerte Ekvator. Da de åpnet det glemte fatet oppdaget de da de smakte på innholdet, at den var mye fyldigere, rundere og rikere på smak. Merkelig nok var også fargen forandret den var blitt lysere enn dem som ikke hadde vært over linien.

Beffen i ferd med å anløpe en av Bergens mest kjente brygger, Sukkerhusbryggen, med sin dyrebare last. Eget foto
Beffen i ferd med å anløpe en av Bergens mest kjente brygger, Sukkerhusbryggen, med sin dyrebare last. Eget foto

Forventningen var derfor stor i det Bergens kjente skute Beffen, om en kan kalle Beffen for skute, da den la til kai på Sukkerhusbryggen. Alle viste at nå hadde Beffen seilt fra sitt vanlige tilholdssted på Bradebenken, og krysset ”linien” mellom Vågen og Puddefjorden i duvende gange. Akkurat som de gamle seilskutene hadde gjort en gang. Ombord på Beffen var der plassert en kasse med syv flakser av Bergens kjente drikk, Bergens akevitt. Syv flakser som de påfølgende syv dagene skulle åpnes å testes, for å se om påvirkningen ble den samme som ble oppdaget for lang over hundrede år siden, da seileskutene passerte ”linien”.

Først opp av Beffen kom pressen som hadde med både pressefotografer både for tv og avis, samt journalister som skulle dekke denne store begivenhet. Tilstede var også en av Bergens mest kjente prester Thor Brekkeflat, selv om han ikke var ute i embetes medfør, men mer for å bivåne det hele, og uten at han ville velsigne de edle dråper. Til slutt kom Bergens mest kjente historiker Tryggve Fett som bar den verdifulle kassen med de syv flasker oppi.

Etter en kort tale fra ham ble en av flaskene tatt opp fra kassen for å se om fargen var forandret, å tro det eller ei det var den. Den var tydelig lysere en dem som ikke hadde krysset ”linien” mellom Vågen og Puddefjorden, synets jeg. Der etter overrakte byens store historiker kassen til embetsverket for Hansakontoret på Nøstet, for at varene skulle kunne testets, ja nesten vitenskapelig. Den påfølgende dag sies det at den Bergenske Linie-akevitten ble velsignet, av Det Glade Bergen sin Vinbisp, Even Børve, ja i full mundur.

Embetsverket på Hansakontoret merket nesten ikke den strenge kulde i det de så Beffen seile ut Puddefjorden mot sin vante kaiplass på andre siden av vår historiske by. Nå er det selvsagt opp til enhver Bergenser om de vil godta denne historien på lik linje med den gamle historien for over hundrede år siden, da seilskutene passerte ”linien” med sin dyrebare last. Jeg tror i alle fall på den, gjør du?

Ja også kildevann har stått i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Fløyen Konger og Keisere
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Den nye Tyskebryggen er på Nøstet.

Det Glade Bergens vinbisp Even Børve med flasken med de edle dråper. Eget foto Bildene blir større når du klikker på dem Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA.
Det Glade Bergens vinbisp Even Børve med flasken med de edle dråper. Eget foto
Bildene blir større når du klikker på dem
Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA.

Det er i grunnen litt pussig, men likevel prisverdig kanskje, at noen står på for å knytte nyttige kontakter som vi alle kan dra nytte av. Det er ikke ofte en får se og oppleve det med selvsyn, uten å være en direkte del av det som skjer. Så når en først får sjansen til å være en del, eller en flue på veggen som en sier, ja da skjønner en liksom litt mer om nytteverdien av det. Spesielt når det blir så vellykket at en nesten kan klappe, ja uten å gjøre det. Nå kan en selvsagt lure på hva en snakker om, det er jo forståelig. Dette gjelder samkvemmet med et stort Europisk land, ja for det er Tyskland. Selvsagt vet vi, at vi en gang lå vi under helen på dette mektige landet i over fem år, ikke så mye over fem år, men dog!

Historiker Tryggve Fett forteller om Bergens Akuavit for de selbre gjestene i puben som ligger i Nøsteboden Eget foto
Historiker Tryggve Fett forteller om Bergens Akuavit for de selbre gjestene i puben som ligger i Nøsteboden Eget foto

Nå skriver ikke jeg dette for å ripe i sår som forlengst burde vært grodd. Snarer tvert imot vil jeg påstå. Jeg var til stede nede på Nøsteboden her for noen dager siden, sammen med en del menneskers som alle hadde forbindelse til dette store landet, Tyskland. I en eller annen form. De fleste gjestene var media folk fra Tyskland, som fikk en opplevelse de garantert aldri vil glemme, tror jeg. Selvsagt kan jeg ikke vite det med sikkerhet, men det ville forundre meg om jeg her har tatt munnen for full, av deres ros etter at alt var over.

Vinbispen Even Børve fra Det Glade Bergen ankommer Nøsteboden før han skal døpe den nye Tyskebryggen. Eget foto
Vinbispen Even Børve fra Det Glade Bergen ankommer Nøsteboden før han skal døpe den nye Tyskebryggen. Eget foto

Det var folk fra åtte av de største avisene i Tyskland, samt fra en av de store tv-kanalene, pluss noen få til. De skulle få oppleve vår enestående vestlandske kultur og mat, for å forberede seg til den gigantiske messen som skal være i Berlin den 27. januar 2011. Der skal Hordaland ha en stand på tusen kvadratmeter, som i seg selv er enormt. Da vil nok disse mediafolkenes opplevelse av Bergen og Vestlandet generelt, komme til utrykk både i skrift og bilde på en svært så positiv måte. Nettopp med bakgrunn av deres opplevelse i vår herlige by og turen til Hardanger, forøvrig uten monstermaster enn så lenge, som ildsjelene bak sørget for at de fikk del av.

Nøstet sett fra oven, med den nye broen som går over til den nye Tyskebryggen tidligere Nøstekaien
Nøstet sett fra oven, med den nye broen som går over til den nye Tyskebryggen tidligere Nøstekaien

Først ble de hentet standsmessig på vår flyplass og kjørt til sitt innkvarterings sted. Deretter bar det til Bryggen. Der de ble vist rundt, og fikk en innføring i Bryggens omfattende historie, og dens lange liv som Tyskebryggen, av Fylkesmannes utsendte medarbeidere. Sannsynligvis unngikk de temaet om hvorfor navnet Tyskebryggen ikke var tilbakeført til Bryggen etter hele 65 år, enten av høflighet eller kanskje av ren blygsel. Det er pussig hvor lite som skal til før en føler at det kan bli litt ubehagelig.

Etter omvisningen ble de tatt med til alle Bergenseres ”Beffen”. Den skulle frakte dem ut Vågen og over linjen til Puddefjorden, for så å sette dem på land på den historiske Sukkerhusbryggen. Den kjære ”Beffen” som fraktet akevitten over linjen mellom Vågen og Puddefjorden slik at vi Bergenser kan få den særegne Bergens akevitt, som en Linie- akevitt. En Bergens akuavit, som en av Bergens mest kjente historiker Tryggve Fett fortalte historien om, samtidig som gjestene beundret og nøt Nøstebodens herlige lutefisk. Som ballast før denne seansen hadde gjestene fått et utmerket fordrag av Christoffer John Harris, om den store Keiser Willhelm og hans fantastiske forhold til Bergen og Nøstekaien.

Vinbispen døper den nye Tyskebryggen med de edle dråper
Vinbispen døper den nye Tyskebryggen med de edle dråper

Etter som embetsverket til det nye Hansakontoret i Bergen, og Det Glade Bergens vinpisp Even Børve var til stede under denne seansen, bestemte man seg likegodt for å døpe broen, som binder sammen Nøstetorget og Nøstekaien, for Tyskebryggen. Dette i en slags gest for å vise de tilreisende at en ikke lengre var bitre på det Tyske folk. Med vinbispen i spissen gikk alle ut i til denne vakre broen. Der ble de, i nattens mulm og mørke, vitne til at vinbispen døpte broen for Tyskebryggen. Ikke med vann, men med Bergens Akuavit, som det seg hør og bør for en ekte vinbisp.

Dette i påvente av at Bergens politikerne skal avgjøre krigshelten Rangvald Hommen sin søknad om et navnskifte på Bryggen. Om det noen gang vil skje kan en lure på, men søknaden er reell, og burde behandles der etter, eller hva mener du?

For også Brygger står i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Fløyen Konger og Keisere
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Hvorfor tok Noah med seg de to rottene på Arken?

Den mumifiserte rotten funnet i veggen på Nøstegaten 43, kan den være like gammel som huset, 300 år. Klikk på bildene å få de større. Eget foto. Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA
Den mumifiserte rotten funnet i veggen på Nøstegaten 43, kan den være like gammel som huset, 300 år. Klikk på bildene å få de større. Eget foto.
Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA

Jeg ville så gjerne få fremheve menneskene sine mest trofaste følgesvenner, for det er ikke mange som skriver om dem. Vi kan nok ikke si at de er menneskenes beste venn, slik de sier om hundene, men de følger oss fra vugge til grav. Noe de sannsynligvis har gjort helt siden Adam og Eva måtte forlate Paradis. Nå er det ikke slik at vi liker disse følgesvennen, nei på ingen måte, men det bryr de seg ingen ting om, de følger oss uansett. Vi må bare godta at disse følgesvennene er der, kan en si venner når det gjelder denne typen skapninger? En venn er de neppe for de fleste, selv om de også kan betegnes som venn hos enkelte mennesker, pussig nok. Ja i noen religioner kan de faktisk være hellig, har jeg hørt.

Akkurat i disse dager går kommunen ut med en kostbar kampanje i våre aviser i håp om å begrense tilgangen til mat, for å stoppe deres mektige fremgang. Den enste måte vi kan klare å begrense fremgangen til disse skapningen på er å skape dårlig trivsel og minimal tilgang til mat, er at vi bli rensligere på alle måter. Selvsagt mener jeg ikke direkte på oss selv ved å dusje flere ganger for dagen. Jo når jeg tenker meg om kan jo større renslighet på selve kroppen kanskje lede til at en blir rensligere også i sitt miljø, og da er vi på rett vei.

Damene står på trappen til Nøstegaten 43 en gang i 1890 årene. Fotograf: Olaf Andreas Svanøe.
Damene står på trappen til Nøstegaten 43 en gang i 1890 årene. Fotograf: Olaf Andreas Svanøe.

Det er nå allikevel miljø rundt oss vi må bli flinkere til å holde rent, først da kan en redusere omfanget av skadene disse trofaste følgesvennene påfører oss. Selv om vi blir aldri så flinke til å holde miljøet i orden, vil disse krypene overleve uansett dessverre. Riset bak speilet hvis vi ikke gjør noe, er at en dag vil de kanskje prøve å spise maten våres direkte fra middagstallerken. Vi blir nok aldri kvitt dem som flyr rundt, i troen på at de gjør noe godt, ved å hiver gamle brød og middagsrester på en gressplen så måker, kråker og andre åtselfugler, skal liksom få nok mat til å overlever.

De vil aldri forstå at denne typen fugler hadde overlevd, ja kanskje bedre hvis de bare hadde fått fred til å sanke sin mat selv. Noe de har gjort i tusenvis av år før menneskene fikk så mye mat at de hadde råd til å kvitte seg med overskuddsmaten på denne måte, samtidig som de kan rose seg selv for at de er så snille med dyrene! Allikevel er der andre som setter stor pris på disse ”snille” menneskene, som på denne måten også servere våre følgesvenner mat, ja nesten på et fat. Det snakkes så ofte om kaninen når vi snakker om å ”stå” på for å øke familiens omfang, men du store min ti hva da med vår velfødde følgesvenn, de øker sin bestand dobbelt så fort som kaninen, ja den rosen skal rotten ha.

Man kan lure på hvorfor Noha tok med seg de to rottene.
Man kan lure på hvorfor Noha tok med seg de to rottene.

Om rottene har vært her siden tidens morgen kan jeg vel ikke si med sikkerhet, da jeg mangler en faglig bakgrunn for å kunne stadfeste dette. Allikevel kan en stille spørsmålet ”Hvorfor tok Noah de to rottene med på Arken, og hvilket av Arkens tre dekk plasserte han dem på?” Litt tidfesting kan en allikevel prøve seg på, for nede på Nøstet i Norges eldste sammenhengende husrekke, nærmere bestemt i Nøstegaten nr. 43 fant de nettopp en Mumifisert rotte inne i veggen. Det må ha vært tørt der siden den var i så flott bestand. Tenk kanskje denne rotten har lagt der inne i veggen, kanskje fra like etter at huset var reist en gang rundt 1630, eller der omkring. Helt til de arbeidsomme arbeiderne fra Trappen Motiveringssenter sprettet veggen der nede på heltkonge.net, da vet vi i alle fall at rottene har vært i Bergen i minst 300 år.

Rart å tenke på at vi Bergensere har vært så flink til å mumifisere dyr, ja nesten på linje med de gamle Egypterne. Nå kan selvsagt denne mumifisering kanskje misforstås siden det også kan være en såkalt ”Fetisj” som er en mer seksuell sak, men det er jo ikke det vi snakker om her. For dem som aldri får muligheten til å se denne mumifiserte rotte, her kalt ”trofast følgesvenn”, kan det jo være en god trøst å se bilde av den. Jeg innrømmer imidlertid at det beste hadde vært om vi aldri hadde hatt noen rotter som vi kunne mumifisere. Stå på for vårt miljø og vær med å stoppe fremgangen til disse uønskete følgesvennene.

Jo også muifiseringen har stått i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen.

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Fløyen Konger og Keisere
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Nøstebukten, den gamle perlen.

Nøstebukten ca. 1880-90. UIB sin samling Klikk på bildene å få de større Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen.
Nøstebukten ca. 1880-90. UIB sin samling Klikk på bildene å få de større
Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen.

Det er pussig hvordan tankene kan begynne å arbeide bare ved å se på et bilde. Fantasien og virkeligheten blandets sammen og gir en` inntrykk i hjernen som en ikke trodde kunne være mulig. Bilde jeg ser på er, eller var, en virkelighet som forteller oss hvordan det en gang var i dette strøket av Bergen. Når en så blander sammen det gamle bilde med bilde som en selv har fra dette strøket i barndommen, og sammenligner det med slik strøket fremstår i dag, ja så kan en nesten ta telling.

Her går Kong Haakon i land i Bergen og selvsagt var det Sukkerhusbryggen på Nøstet det skjedde, og året var 1906. UIB sin samling
Her går Kong Haakon i land i Bergen og selvsagt var det Sukkerhusbryggen på Nøstet det skjedde, og året var 1906. UIB sin samling

På det gamle bilde ser en de store turistskipene, om en kunne kalle dem det den gang, ligge ankret opp ute på Puddefjorden. Sjaluppen til et av skipene har akkurat sluppet en del av de selebre gjestene i land på Nøstekaien. En kai som lå like ved den berømte Sukkerhusbryggen, som en kan så vidt se på det gamle bilde. Langs kaiene står, og spasere en del av byens befolkning for å suge inn litt av det gjeve livet som de selebre gjestene lever.

En ser at de håpefulle eierne av alle de oppstilte hestekarjolene, speider etter gjester som de kan kjøre rundt i Bergen, og med det å tjene seg noen grunker. De var ikke opptatt av fotografen som tok bilde, slik de gjerne var den gang når de så en fotograf rigge seg til. Noe annet var det for gutten som sto der med sikspensluen sin på snei, for ham var det fotografen som var den store. Men ingen av dem så kanskje skjønnheten i verken Nøstekaien eller Sukkerhusbryggen, for de levde med dem, og kunne ikke annet.

Her er det Kong Olav som skal ombord i sjaluppen for å fraktes ut til Kongeskipet, selvsagt var det fra Nøstet og Nøstekaien. Bildet er tatt den 26. juni 1958 av Gustav Brosing.
Her er det Kong Olav som skal ombord i sjaluppen for å fraktes ut til Kongeskipet, selvsagt var det fra Nøstet og Nøstekaien. Bildet er tatt den 26. juni 1958 av Gustav Brosing.

Ja dette var det store strøket i sin tid, ja det overgikk selveste Tyskebryggen, den gang Bryggen hadde et navn. Der også den Tyske Keiser Wilhelm trødde sine blankpussete sko så mange ganger, da han i årene mellom 1889 til 1914 besøkte Bergen. Det var også til Nøstekaien vi i Nordnæs Bataillon på 1950 tallet marsjerte ned til fra depotbarakkene på Nordnes, for å ta Laksevågs fergen når vi skulle i Nordnesdalen. Uten sammenligning for øvrig med den Tyske Keiser Wilhelm, selv om vi har vandret på den samme kaien.

Ikke vi heller beundret skjønnheten i kaiområdet på Nøstet den gang vi skulle i Nordnesdalen, vi bare gledet oss til den lange marsjen fra Laksevåg via Melkeplassen til dalen var unnagjort. Kaien var nok ennå flottere da vi marsjerte der enn da keiseren vandret der, med sine flotte trapper og andre fine detaljer. Ser vi på strøket i dag så er mye forandre og dessverre ikke til det bedre snarere tvert imot. Riktignok har hurtigruten fått en plass på Nøstet, som nok er et fremskritt i forhold til containerhavnen på Dokken der Hurtigruten lå i tidligere.

Nøstekaien med sine flotte trapper den 6. september 1958. Bildet er hentet fra boken “Over Bergen over tid” Widerøes flyveselskap
Nøstekaien med sine flotte trapper den 6. september 1958. Bildet er hentet fra boken “Over Bergen over tid” Widerøes flyveselskap

Det vet riktig nok ikke alle passasjerene som kommer fra hele verden for å reise med ”Verdens vakreste sjøreise”. En reise som i dag begynner med en reise igjennom Bergens største utendørs lagerplass, under forutsetning av at de kommer dragene med sine kofferter via Engen. En plass som riktignok har to busskur, som står så fint like ved de to papircontainerne. Busskur som en kan ta ly i hvis det skulle regne, eller en rett og slett trenger en hvil.

Men etter en har passert den store lagerplassen med dens busskur og containere, så åpner synet seg for den nye flotte lille broen. En bro der en kan stanse opp å se det nye Sydnes sjøbad, riktignok ikke så stort som det en gang var da det lå lengre syd, men dog er det en forskjønning. Like bak sjøbadet har Nøsteboden reist seg, om ikke fra asken så i alle fall som en Fugl Fønix.

Her ser vi hele Nøstet fra oven bildet er fra 1936. Foto Widerøes flyveselskap
Her ser vi hele Nøstet fra oven bildet er fra 1936. Foto Widerøes flyveselskap

Det er nå tankene flyr og synet utvider seg med blandingen av det gamle bilde samt hukommelsen fra barndommen. Da kan en se for seg, om en snudde ryggen til sjøbadet, de flotte gamle steintrappene som en gang lå der, som fortsatt kanskje ligger der under massene som bærere den store lagerplassen. Og en kan se en hevet Laksevågs ferge godt fortøyd til sin gamle kai, til glede for alle Bergensere og eventuelle reisende til ”Verdens vakreste sjøreise”. Jo håpet for Nøstet er der absolutt, så la oss løfte det frem så vi med stolthet kan vise det frem og fortelle dens historie med svulmende hjerter.

Jo også Nøstekaien har stått i endringens tegn

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang.

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Fløyen Konger og Keisere
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

En stor dag.

Innbydelsen laget av Erik Ivarson Blindheim
Innbydelsen laget av Erik Ivarson Blindheim

Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA.

Jeg fikk en innbydelse i hånden som var seg så forseggjort at det ble umulig og ikke å bli nysgjerrig på hva dette var for noe. Ja, en måtte nesten bare gå for og ikke å gå glipp av; ”den største dagen i Bergen siden oppfinnelsen av skillingsbollen og buekorpsene”, som det sto i innbydelsen. Så kan en spørre seg, var det virkelig mulig at noe kunne være større enn både skillingsbollen og buekorpsene? Ja det var bare en mulighet å finne det ut, og det var å innta stedet der dette store skulle skje.

Hva skulle skje?
Hva skulle skje?

Til min store glede – siden jeg interesserer meg for gamle bygninger – så skulle dette foregå i Nøsteboden. Den unike boden, som er den siste sjøboden som er igjen på Nøstet og som ble reist for 350 år siden, en gang rundt 1650. Som ble reddet i siste øyeblikk av en ridder, ikke en som var ikledd en rustning, men en med ideer og visjoner. En ridder hvis navn er Roger Iversen. En ridder med sans og lyst til å ta vare på det gamle, slik at også etterslekten kan få en mulighet til å se slike gamle bygninger, som er så proppet med historie.

Roger Iversen har sammen med sin sjarmerende fru, og med bistand fra havnevesenet samt rådgivning fra byantikvaren og antikvarkske myndigheter, skapt noe helt enestående som alle bergensere burde unne seg å besøke.
Nå er det riktignok for sent til å oppleve å se alt som foregikk av aktiviteter i Nøsteboden den lørdag som ”kånemor” og jeg var inventert der. For en gangs skyld slapp jeg å sjekke datoen mellom innbydelsen og kalender like før vi skulle gå, fordi jeg hadde lest det flotte innbydelshefte så mange ganger at jeg var helt sikker på at det var den 26. september.

Dekket og klar i Nøsteboden til Mirela og Roger Iversen.
Dekket og klar i Nøsteboden til Mirela og Roger Iversen.

En følte med en gang en kom inn i denne historiske sjøboden at skillingsbollen og buekorpset var forbigått, nesten. I alle fall skillingsbollene av all den herlige småmaten som en kunne forsyne seg med.
Her, for første gang i Nøsteboden, skulle det feires ”Den Europeiske Språkdagen” som gjøres på denne datoen hvert år, for å forene menneskene i Europa igjennom et språklig og kulturelle mangfold. Her var Gothe Instituttet, Den Tyske Ambassaden og Det Tyske Handelskammer til stede for å fremme tysk kultur, språk og samhandel.

På denne dag skulle også Hansakontoret i Bergen offisielt reetableres i Nøsteboden. Et kontor som ble vedtatt gjenåpnet den 12. Juni 2009 i et møte nettopp i Nøsteboden – nøyaktig 100 år etter at Hansaforbundet ble reetablert i Berlin. Et Hansakontor der Det Tyske Handelskammer skulle klippe over den offisielle snoren ved åpningen av kontoret.
Den store dagens konferansier, historiker Tryggve Fett, holdt en lang, flammende og meget informativ tale om hansatiden og Kontoret. Selv om jeg, og mange med meg, har et annet syn på navnet Bryggen enn Fett har, så kunne en bli helt stum av beundring over hva denne mannen vet om (Tyske) Bryggen og hansatiden. Ja selv Bergen sin meget hyggelige og jordnære ordfører, Gunnar Bakke fra Frp, lot seg imponere, vil jeg tro.

Laget av Harald Nystad om Holberg
Laget av Harald Nystad om Holberg

Om Ordføreren ikke lot seg imponere over foredraget så måtte han sikkert la seg imponere over alle selebritetene eller kjendisene som vandret rundt i Nøsteboden denne lørdagen. Selebriteter og kjendiser som vente på at ”Det Glade Bergen” sin formann, Ralph Wilson skulle overlate ordet til foreningens oldermann, Bård Kjersem. Slik at oldermannen kunne komme i gang med å dele ut ”stammtisch” eller sagt på Norsk, stambord, som ifølge statuttene gjøres til artister, Hanseater og andre ærverdige.
Da jeg så Jan Eggum forsvant ut som siste mann av dagens selebriteter og helter for å få sitt borgerbrev og sitt ”stammtisch”, var det som en fikk lyst til å spørre ”hvor er alle helter hen” og en kunne ønske at de ”kom tilbake”.

Men noen forsvant inn i det nye Hansakontoret, tror jeg, der Det Nye Ambulerende Hurtigrutemuseet høytidlig ble åpnet. Et museum som fikk sitt utspring av at det i år er hundrede år siden DS Vesterålen ble satt inn i Bergensruten. Selv om Kurt Oddekalv, kanskje tenkte, da han gikk der og så på modellen av Vesterålen at han var glad vi var kvitt disse gamle hurtigruteskipene, som hadde vært noen forurensingsbomber av rang, så sa han klokelig ingen ting.

mitt-stambord-i-nosteboden
Platen på et av bordene som viser hem som har stammtisch bordet. I dette tilfelle mitt eget.

Som alle andre, eller noen da, som ønsker seg en autograf av en kjendis så må de oppsøkes, de kommer nok ikke til en. Jeg så etter Tor Endresen som jeg observerte i lokalene. Jeg ente ute i den nye Jaktstuen som akkurat var klippet snoren på og som hadde fått navnet
– Jägermeister – som minner meg om en kjent drikk!
En drikk som kanskje sto på bordet da denne store dagen ble feiret ut i de små nattetimer. I etterkant kan en spørre seg selv, hvorfor var ingen av våre store aviser, som BA for eks., tilstede for å lage en reportasje av en slik stor begivenhet, eller er det kanskje det BA gjør nå?

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Fløyen Konger og Keisere
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

En fisker og hans blekkhus.

Vinduet til hans Soverom. Eget foto Klikk på bildene å få de større. Se det gamle vindu og blekkhus i større format Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA.
Vinduet til hans Soverom. Eget foto Klikk på bildene å få de større. Se det gamle vindu og blekkhus i større format
Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA.

Nå kan en si hva en vil om ting som dukker opp igjen som har vært skjult i en mannsalder. Ting som svært få av dagens Bergensere har sett, når en ser bort fra hva en har sett på gamle bilder av vår kjære by. For Bergen by sin historie synes jeg at kanskje ”Ett Guds under” kunne være passende å si i dette tilfelle. Ett under som åpner og levendegjør deler av Bergen sin gamle historie, både bygningsmessig og ikke minst det menneskelige. Det er nesten ikke til å tro at når en fjerner en vegg som en tror har stått der siden tidenes morgen, ja i husets betydning, så dukker husets originale sidevinduer og kledning opp. Vinduer og kledning som eieren en gang lot stå igjen da han skulle oppgradere og fornye sitt hus.

Nøstegaten 43 den gamle fasade og sidevinduer dukket frem når de rev litt av ytterkledningen. Knut Geelmuyden sitt rom i det lille vinduet til venstre.
Nøstegaten 43 den gamle fasade og sidevinduer dukket frem når de rev litt av ytterkledningen. Knut Geelmuyden sitt rom i det lille vinduet til venstre. Eget foto

En kan jo godt forstå at eieren under fornyelse prosessen av sitt hus, ikke ville rive den gamle kledningen og dens vinduer, for med det kanskje å spare noen kroner. Uten at han den gang, eller kanskje overhode noen gang for den saks skyld, visste at akkurat med denne nøysomheten skapte han ”Ett Guds under” for etterslekten av Bergenser. For med den beslutningen bevarte han det meste av det originale i husets front fasade i andre etasje, i motsetning til fasaden i første etasje som er en sagablott for lenge siden. En første etasje som opprinnelig innholdt en leilighet, men som senere ble omgjort til matvarebutikk under det en gang så velkjente navnet ”Favør”, før den ente som Moské for våre nye landsmenn. Eierens nøysomhet gjorde at selv ikke Bergen sitt berømte regnvær kunne utsette den allerede slitte fasaden og vinduene i andre etasje, for enda mer slitasje.

For Bergensere som kjemper for å få bevare og fortelle, eller vise til, ja også fysisk, Bergen sin gamle historie, kan denne avdekking bare gå under overnevnte utsagn, når en ser hva som dukker frem fra fortiden. Der Trappen Motiveringsenter sine gutter og jenter forsiktig løsner det ytre laget, under kyndig veileding av arbeidsansvarlig for Trappen Motiveringsenter, Kenneth Andersen. Det er ikke noe skjult viten at disse guttene og jentene, som via tiltaket til Trappen Motiveringsenter øver seg opp for å komme tilbake til arbeidsliver, etter store prøvelser og forsakelser med nåtidens store problem, rus! En organisasjon som blir ledet av en av Bergens kanskje mest kjente fotograf Tor Blaha. Det er også sikkert at flere av disse guttene og jentene lærer seg samtidig opp i forståelsen for Bergen sine gamle bygninger, og menneskene som levde i dem, selv om de ikke selv skulle være Bergenser.

Ja her var kjøkken kroken en gang. Eget foto
Ja her var kjøkken kroken en gang. Eget foto

I dag kan alle Bergensere eller besøkende av vår by se denne gamle fasaden med dens sidevinduer på huset i Nøstegaten 43. Der også den gamle mannen en gang sto å så over på de andre husene som lå på andre siden av Nøstegaten, som den gang bare var fire meter bred. En mann som hadde prøvet det meste av livets harde skole, ja med samme smerte som dem som i dag har avdekket hans vindu. Fortsatt står den gamle mannens blekkhus i vindusposten på hans fire kvadratmeter soverom, etter at han hadde skrevet sitt navn og sitt virke, Knut Geelmuyden fisker med sirlig skrift, men med en skjelvende hånd. For å oppfylle kravet den 1.februar i 1801 da hele landet skulle inn i manntallet og for første gang med navn. En mann som opprinnelig kom fra Kristiansund, og som dette året skulle fylle 70 år. En mann som hadde en smertens livshistorie som fortjener å bli fortalt, og det skal vi gjøre, ja det er sikkert.

Nøstegaten 39 i dag sprekkdannelsene bekymrer, men ikke kommunen. Eget FotoVed å klikke på bildene får du de større
Nøstegaten 39 i dag sprekkdannelsene bekymrer, men ikke kommunen. Eget FotoVed å klikke på bildene får du de større

Med bakgrunn i alt det gode arbeid som gjøres der nede på Nøstet med Norges eldste sammenhengende fredete husrekke, har en vanskelig for å forstå hvorfor kommunen, som selv har gravet vekk fundamentet for brannmuren til et av disse husene, ikke vil rette opp igjen skaden som er gjort. Selv om kommunen allerede før sommerferien gjorde avtale med Byantikvaren om hvordan skaden skulle rettes opp, noe de etter sigende skulle gjøre omgående. Snart vil, tror jeg, om ikke denne brannmuren rettes opp, deler av muren rase ut i veibanen. Hvilken skade den kan gjør på dem som akkurat da kjører forbi, eller som står stille og venter på rødt lys, ja si det! Etter min mening er denne forbikjøring eller stans det nærmeste en kommer til å spille såkalt ”Russisk rulett” Jeg liker ikke ”Russisk rulett” gjør du?

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Fløyen Konger og Keisere
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside